Utfordringer rundt organiseringen av boligstiftelser har vist seg over tid. Blant annet reduserer stiftelsesformen kommunens handlingsrom, selvstendighetsprinsippet kan medføre interessekonflikter mellom kommunen og stiftelsen, og det kan oppstå utfordringer knyttet til forbudet mot utdeling til stiftelsens oppretter.
Organiseringens utfordringer
Derfor har det blitt vedtatt endringer i Stiftelsesloven som muliggjør opphevelse av boligstiftelser som er opprettet av kommuner. De nye lovbestemmelsene er samlet i Stiftelsesloven kapittel 6 A.
Når opphevelse av en stiftelse vurderes, bør kommunene se på sin fremtidige organisering av boligene. Vurderingen bør gjøres basert på hva som vil være den mest hensiktsmessige og effektive organiseringen av videre organisering, forvaltning og drift. Da kan det samtidig være lurt å vurdere kommunens eiendomsorganisering- og forvaltning som helhet, både for formålsbygg og boliger.
Hva er boligstiftelser?
En boligstiftelse har som formål å eie og leie ut boliger. På grunn av kraftig boligprisfall og vedtak om økonomiske insentiver for opprettelse av stiftelser, ble mange stiftelser opprettet av kommunene på slutten av 1980-tallet.
Stiftelser fikk blant annet mulighet til å søke om utleielån fra Husbanken og på den måten fullfinansiere utleieboliger, rente- og avdragsfrihet i ti år, og deretter etableringslånbetingelser.
Vilkårene for opphevelse etter de nye lovreglene
Stiftelsesloven § 55 a oppstiller vilkårene for opphevelse etter Stiftelsesloven kapittel 6 A. Begge vilkårene må være oppfylt for at de nye lovreglene skal komme til anvendelse. Det betyr at:
a. stiftelsen må ha som «formål å skaffe boliger til personer som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og derfor trenger bistand til å skaffe eller beholde egnet bolig», og
b. stiftelsen må være opprettet av én eller flere kommuner
Det første vilkåret omfatter alle personer som oppfyller kriteriet, men også tilfeller der kun en bestemt gruppe oppfyller det. Det kan blant annet gjelde studenter, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.
Ifølge det andre vilkåret gjelder de nye reglene kun for stiftelser opprettet av en kommune eller fylkeskommune. Da må vi vite hvem som er oppretteren.
I noen tilfeller er det usikkerhet rundt hvem som er oppretter, og Stiftelsestilsynet har flere ganger behandlet saker der det har vært uenighet. Det har blitt diskutert om det er en forskjell mellom den formelle og faktiske oppretteren av en stiftelse, og om det har noen betydning om kommunen har bidratt med alle verdiene, mens boligbyggelaget kun har hatt en mer formell rolle. Tilsynet har også vurdert om oppretteren av de opprinnelige stiftelsene skal fortsette å være oppretter for en sammenslått stiftelse. Flere av sakene er per 15. april 2024 påklaget.
Lovendringens lovmessighet
Stiftelseslovens nye bestemmelser ble i forarbeidene vurdert opp mot Grunnlovens bestemmelser om at ingen lov må gis med tilbakevirkende kraft, beskyttelse av eiendomsrett og stiftelser. Departementet konkluderte med at bestemmelsene ikke var i strid med Grunnloven. Etter de ble vedtatt har det allikevel vært diskusjoner rundt om konklusjonene i forarbeidende var riktige. Svaret på dette får vi ikke før spørsmålet er behandlet i domstolene i forbindelse med en tvist.
Frist og konsekvenser
Fristen for å vedta opphevelse i henhold til de nye lovbestemmelsene er 31. desember 2028. Etter Stiftelsestilsynet har fått søknad om opphevelse, skal Stiftelsestilsynet kontrollere at vedtaket er i tråd med lovens bestemmelser.
Dersom en stiftelse oppheves, er konsekvensen at stiftelsens eiendeler, rettigheter og forpliktelser blir overført til kommunen.
Relevante tjenester
Finansregulatoriske nyheter
Våre eksperter samler de nyeste lovendringene og reguleringene som påvirker finanssektoren.