EUs 14. sanksjonspakke er innført i norsk rett

Disse virksomhetene må innen april 2025 ha på plass effektive rutiner og kontrollmekanismer for å motvirke sanksjonsomgåelse. Pakken inneholder også mer alminnelige tillegg, i form av ytterligere listeførte individer og selskaper samt at flere varer er oppført som sanksjonerte.  

Som ellers i sanksjonenes verden påhviler det den enkelte å ha oversikt over regelverket og hvilke plikter man er pålagt å følge. Den russiske stats stadige forsøk på å omgå sanksjonsregelverket får med dette konsekvenser også for selskaper som ikke handler med Russland.

Er din bedrift klar til å håndtere det nye landskapet?

Hva er så disse pliktene som den nye sanksjonspakken pålegger norske virksomheter?

Norske virksomheter må fremover selv må ta aktivt eierskap til hvordan egne produkter kan benyttes i Russlands ulovlige krigføring i Ukraina, samt i hvilken grad ens kunder kan medføre en uakseptabel risiko for omgåelse av sanksjonsregelverket.

Konkret pålegges disse virksomhetene å utarbeide og å operasjonalisere:

• risikovurderinger for å identifisere og vurdere risiko knyttet til eksport av varer og teknologi som kan tas til bruk i eller av Russland.
• retningslinjer og prosedyrer som gir føringer og veiledning til bedriftens ansatte slik at virksomheten har et bevisst forhold til sanksjonsomgåelse, og kan håndtere de risikoer som gjør seg gjeldene for sin virksomhet.
• virksomhetene må ha tilstrekkelige kontroller av egne risikovurderinger, retningslinjer og prosedyrer, samt kontrollere egen drift for å redusere og håndtere identifisert risiko.

Disse mekanismene skal være tilpasset virksomhetens art og omfang, hvilket innebærer at større virksomheter og de virksomheter som har risikoeksponert eksport som en hoveddel av driften sin, også vil forventes å gjøre mest.

Mekanismene skal også være hensiktsmessige, som vil si at den enkelte virksomhet må bruke nødvendige ressurser for å forstå hvordan og hvorfor deres varer og teknologi rent faktisk kan benyttes og er ettertraktet i den russiske stat.

Dersom bedriften din selger, leverer, overfører eller eksporterer «høyt prioriterte produkter» som listet i forskriftens vedlegg XL, er de pliktig til å utforme virksomhetsinnrettede retningslinjer og vurderinger som nevnt over i punkt 1.

Listen inkluderer blant annet:

• kulelager
• videokamera, digitalkamera og andre apparater som kan overføre stemmer og bilder
• optiske enheter og radio og andre navigasjonsinstrumenter
• mikroelektronikk og integrerte kretser, inkludert deler samt utstyr for testing og kvalitetssikring av disse
• elektroniske komponenter, inkludert dioder, transistorer og halvlederkomponenter
• multimeter og andre apparater som kan måle spenning, strøm eller resistens med datalogging
• maskiner og komponenter for bearbeiding av metall, eksempelvis dreiebenker og komponenter til CNC-maskiner
• signal- og frekvensgeneratorer

Disse produktene representerer viktige komponenter og utstyr innen sektorer som maskin-, elektronikk-, halvleder-, kommunikasjons- og navigasjonsutstyrindustri. De spiller en avgjørende rolle i både produksjon og drift av avansert teknologi.

I tillegg må norske personer sikre at disse kravene følges av utenlandske virksomheter som de eier og kontrollerer. Både juridiske og fysiske personer er som alltid selv ansvarlige for å finne ut som de er omfattet av de nye reglene, og å innrette seg deretter.

Det gjøres for øvrig unntak for personer som utelukkende handler med land innenfor EU eller med såkalte «partnerland» av EU som listet i forordningens vedlegg VIII. I skrivende stund består listen av følgende land: USA, Japan, Storbritannia, Sør-Korea, Australia, Canada, New Zealand, Norge, Sveits, Liechtenstein, Island.

Virksomhetene gis en innføringsperiode, og dette må derfor være på plass innen 4. april 2025. Arbeidet vil likevel være tid- og resurskrevende for mange. Om din virksomhet selger, leverer, overfører eller eksporterer varer og teknologi som omfattes av vedlegg XL til et land utenfor EU som ikke er listet over, bør du snarest forberede deg på pliktene den nye sanksjonspakken pålegger dere. 

Den mest åpenbare grunnen til at din bedrift må innrette seg sanksjonsregelverket er at brudd på bestemmelsene er straffbart for foretak etter det såkalte foretaksansvaret. Ved vurderingen av om foretaket skal ilegges straff tas det blant annet hensyn til om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget lovbruddet. Både forsettlige og uaktsomme overtredelser rammes. Straffen er bot og foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former.

Det er imidlertid også andre grunner til å være i forkant av de nye sanksjonsreglene. KPMG ser en klar tendens til at norske banker i stadig større grad forventer at kundene selv tar ansvar for egen sanksjonsetterlevelse. De ønsker at bedriftene selv skal kjenne sin eksponeringsgrad og risikoen relatert til egen virksomhet. Å være fremoverlent med sanksjonsarbeidet vil dermed kunne bidra til et smidigere samarbeid med din bankforbindelse. Overtredelse av sanksjonsregelverket utgjør videre en klar omdømmerisiko for deg og din bedrift.

KPMG har mange års erfaring med å utvikle både bankers og andre virksomheters sanksjonskompetanse, og vi kjenner godt til utfordringene som kan oppstå i den anledning.

Sanksjonsregelverket er kommet for å bli, og pliktene vil etter alle øremerker bare bli flere og mer omfattende i tiden fremover. Da kan det være fint å vite at KPMG kan hjelpe deg med å kartlegge, vurdere, begrense, og forstå risikoen som gjør seg gjeldende for akkurat din bedrift.

Ta kontakt for å få innsikt i hvordan sanksjonsregelverket påvirker din virksomhet. Vi tilbyr bistand gjennom hele prosessen, fra en innledende vurdering til implementering, opplæring og etterfølgende støtte.