I det endelige vedtaket er skattesatsen redusert fra 35 til 25 prosent, og verdsettelsesrabatten på oppdrettstillatelser ved formuesbeskatningen økt fra 50 til 75 prosent, sammenlignet med det regjeringen la frem i Prop. 78 LS (2022-2023). I tillegg er vertskommuner og -fylker sikret en større andel av inntektene fra Havbruksfondet.

Enigheten blant flertallet omfatter også at regjeringen frem til statsbudsjettet for 2024 skal utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. I tillegg er det foreslått en rekke fremtidige tiltak for å styrke teknologiutvikling og ivareta miljøhensyn. Tiltakene omfatter blant annet at det innarbeides flere miljøindikatorer i trafikklyssystemet og økte muligheter for produksjon i lukket teknologi. Regjeringen er også bedt om å legge frem tiltak for å sikre økt bearbeiding av sjømat i Norge og en bedre organisering av samarbeidet mellom myndigheter og oppdrettsnæringen.      

Mangelen på et bredt forlik aktualiserer både spørsmålet om grunnrenteskattens og tiltakenes overlevelsesevne ved kommende Stortingsvalg, samt skattesatsens størrelse framover. SV har allerede signalisert omkamp i forbindelse framleggelsen av Statsbudsjettet til høsten. Den politiske usikkerheten vil også gjøre det mer komplisert og uforutsigbart enn ellers for bransjen å ta beslutninger ved etterlevelsen av regelverket. Usikkerheten er ikke bare knyttet til framtidig endringer av skatten. Også regelverket slik det er vedtatt inneholder flere uklarheter.

Dette gjelder blant annet lakseprisen. Beregning av grunnrenteinntekt baserer seg på markedsverdien på fisken ved merdkanten. Prisen skal fra og med inntektsåret 2024 fastsettes av et uavhengig prisråd for havbruk, men retningslinjene for prisrådet foreligger ikke. Departementet vil isteden sende på høring forslag til nærmere forskriftsbestemmelser om prisråd og skatteavregningspriser. For inntektsåret 2023 må selskapene selv sette markedsverdien ved innlevering av skattemeldingen uten at det er sagt noe nærmere om hvordan dette skal skje. Det er åpenbart uheldig med uklarheter knyttet til en så utslagsgivende faktor som pris når skatten skal beregnes.

Et viktige tema i lovgivningsprosessen har videre vært adgangen til å fradragsføre tilvirkningskostnader for fisk i beholdning per 1. januar 2023 ved fastsettelse av grunnrenteinntekten for inntektsåret 2023. På tross av debatt, og uttalelser fra Finansdepartementet, har lovgiver etter vårt syn ikke evnet å avklare dette spørsmålet verken i forarbeider og lovtekst. Det er dermed ikke overraskende om enkeltaktører eller bransjen som sådan vil prøve spørsmålet for domstolene.   

Forholdet til Grunnlovens tilbakevirkningsforbud vil også kunne bli gjenstand for rettslig prøving.

Den videre framtid for denne skatten og dens innretning er meget usikker.