AI-suksess avhenger av god ledelse

For tredje år på rad gjennomfører KPMG en nasjonal undersøkelse, AI-undersøkelsen, om kunstig intelligens i arbeidslivet. Undersøkelsen viser at AI-bruken øker jevnt, men at få virksomheter har integrert AI dypt i kjerneprosessene.

Undersøkelsen viser at Norske ledere står foran et avgjørende veivalg i møte med kunstig intelligens, for selv om kunstig intelligens brukes av stadig flere ansatte, uteblir reell verdiskaping uten tydelig ledelse, kompetanseløft og redesign av arbeid. Undersøkelsen dokumenterer et klart gap mellom teknologisk tilgjengelighet og organisatorisk modenhet. Selv om teknologien er tilgjengelig, henger endringsledelsen etter.
 

Å lykkes med AI krever:

• Tydelig strategisk retning
• Systematisk kompetanseløft
• Aktiv redesign av roller og arbeidsprosesser
• Klare rammer for ansvar, etikk og styring

Ledere kan ikke vente på at det perfekte verktøyet skal dukke opp. De må teste, investere og lede endringen – med mål, måling og tydelig kommunikasjon. Vi bistår virksomheter gjennom hele denne reisen.

AI brukes stadig mer, men er fortsatt lite integrert i arbeidshverdagen.

De fleste organisasjoner befinner seg fortsatt i en tidlig fase: mange tester, noen tar AI i bruk, men få har gjort det til en naturlig del av hvordan arbeidet faktisk utføres.

Andel av befolkningen som sier de i stor grad bruker AI:

• 2024: 8 %
• 2025: 12 %
• 2026: 16 %

Dette indikerer fremgang, men også at mange virksomheter ennå ikke har realisert det fulle potensialet i AI.

Bare 42 % av ansatte opplever at AI skaper reell verdi i egen jobb. Når verdien ikke er tydelig for medarbeiderne, reduseres AI ofte til en fragmentert verktøydiskusjon, fremfor å bli et målrettet løft i produktivitet, kvalitet og beslutningsstøtte.

Manglende opplevd verdi fører til:

• Lavere adopsjon
• Færre initiativer
• Økt behov for aktiv endringsledelse

Et av de tydeligste funnene i undersøkelsen er hvor lav andel som har fått formell opplæring i AI på jobb.

• 69 % har ikke fått formell opplæring
• 44 % opplever at de mangler nødvendig kompetanse til å bruke AI trygt og effektivt

Dette er et ledelsesproblem av tre grunner:

• Bruken blir tilfeldig og personavhengig
• Usikkerhet rundt data, kvalitet og etikk senker tempoet
• Manglende felles praksis gjør AI vanskelig å skalere

Undersøkelsen viser også en signifikant kjønnsforskjell: menn opplever oftere at de har nødvendig kompetanse enn kvinner. Uten aktive, inkluderende kompetanseløp kan AI forsterke eksisterende ulikheter.

Bare 6 % har hatt en samtale med leder om hvordan rollen deres kan endres som følge av AI. Dette er et av undersøkelsens mest alvorlige funn.

AI handler ikke bare om verktøy, men om å:

• Flytte tid fra rutine til verdiskapende arbeid
• Redefinere ansvar, kvalitetssikring og beslutninger
• Avklare forventninger til produktivitet og kompetanse
• Omfordele oppgaver mellom mennesker og teknologi

Når disse samtalene uteblir, overlates endringen til den enkelte – noe som gir lavere effekt og høyere motstand.

Kun 21 % opplever at arbeidsoppgavene har endret seg som følge av AI. Dette tyder på at AI ofte kommer som et tillegg, ikke som en reell omlegging av hvordan arbeidet utføres.

Konsekvensen er at AI hovedsakelig brukes til:

• Tekstutkast
• Søk og idéarbeid

fremfor systematiske forbedringer i arbeidsprosesser, kvalitet, tempo og beslutningsgrunnlag.

Undersøkelsen viser betydelig skepsis knyttet til ansvarlig bruk av AI:

• 53 % har ikke tillit til at norske bedrifter bruker AI etisk og sikkert
• 64 % har ikke tillit til at myndighetene lager tilstrekkelig regelverk

Dette slår også ut i holdninger:

• Kun 21 % ville stolt på en ledelsesbeslutning basert på AI-analyse
• 64 % reagerer negativt på AI-skrevne meldinger fra kolleger
• Bare 3 % ville latt AI svare på interne e-poster uten å lese selv

Dette er ikke teknologifrykt, men et tydelig krav om menneskelig ansvar, transparens og kvalitetssikring.

Hele 73 % tror rollen deres ser ganske lik ut om fem år, til tross for økende AI-bruk. Dette kan bety at:

• Endringens omfang undervurderes
• Eller at AI forventes å bli et verktøy, uten formell rolleendring

Uansett peker funnet på et tydelig kommunikasjons- og endringsbehov hos ledelsen.

Bare 35 % opplever at toppledelsen er ambisiøs på AI. Oslo skiller seg positivt ut:

• Oslo: 48 %
• Nord-Norge: 20 %

Dette indikerer et todelt AI-tempo i Norge, der noen regioner bygger fart og kompetanse, mens andre sakker akterut.

Hva viser KPMGs AI-undersøkelse 2026?

Undersøkelsen viser at AI-bruken øker, men at manglende ledelse, kompetanse og endringskraft hindrer virksomheter i å realisere verdiene.

Hvorfor er ledelse så viktig for AI-suksess?

Fordi ansatte trenger tydelig retning, opplæring, trygghet og aktive samtaler om hvordan roller og arbeid endres av AI.

Hva er den største barrieren for verdiskaping med AI?

Manglende formell opplæring og svak endringsledelse, kombinert med lav tillit til etikk og styring.