Behandling av årsregnskapet er regulert av flere lover, inkludert aksjeloven, regnskapsloven og bokføringsloven.
Denne artikkelen gir en nyttig oversikt over sentrale selskapsrettslige regler som gjelder ved godkjenning og innsending av årsregnskapet, og hva som kreves av styret og aksjonærene.
Innledning
Aksjeloven: Generalforsamling og styrets ansvar
Ifølge aksjeloven § 5-5 skal årsregnskapet og eventuell årsberetning behandles og godkjennes på ordinær generalforsamling.
Godkjennelse krever alminnelig stemmeflertall, og det er ingen nedre grense for antall aksjer eller stemmer som må være representert.
Dokumentene skal sendes til aksjeeiere med kjent adresse senest én uke før generalforsamlingen.
Aksjonærer kan kreve at styremedlemmer og daglig leder gir opplysninger som påvirker vurderingen av årsregnskapet (§ 5-15).
Styret skal behandle årsregnskapet i møte (§ 6-19), med mindre saken kan behandles skriftlig eller på annen betryggende måte.
Styremedlemmer og daglig leder kan kreve møtebehandling, og daglig leder har både rett og plikt til å delta.
Regnskapsloven: Fastsetting og signering
Årsregnskapet og årsberetningen skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt (§ 3-1).
Regnskapet skal utarbeides på norsk og i norske kroner, men funksjonell valuta kan benyttes ved særskilte forhold (§ 3-4).
Skattekontoret kan gi dispensasjon for bruk av annet språk.
For regnskapspliktige med styre skal alle styremedlemmer signere årsregnskapet og årsberetningen (§ 3-5).
Dette gjelder også medlemmer som ikke var til stede under behandlingen. Daglig leder skal også signere dersom virksomheten har en.
Ved innvendinger skal signering skje med forbehold og redegjørelse. Hvis nytt styre er valgt etter balansedagen, er det det nye styret som skal signere.
Ikke-finansiell informasjon og offentlig innsyn
Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige dokumenter (§ 8-1). Enhver har rett til innsyn hos den regnskapspliktige eller Regnskapsregisteret.
Dokumentene skal sendes til Regnskapsregisteret senest én måned etter fastsetting (§ 8-2). Det skal opplyses når regnskapet er fastsatt.
Forsinket eller mangelfull innsending medfører gebyrer (§ 8-3).
Bokføringsloven: Oppbevaring og kontroll
Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning er oppbevaringspliktig materiale (§ 13). De skal oppbevares i Norge i fem år etter regnskapsårets slutt.
Materialet må være ordnet og sikret mot ødeleggelse, tap og endring. Det skal kunne fremlegges for kontrollmyndigheter i hele oppbevaringsperioden.
Finansregulatoriske nyheter
Våre eksperter samler de nyeste lovendringene og reguleringene som påvirker finanssektoren.