EU foreslår nytt regelverk for offentlige anskaffelser

Tre direktiver for offentlige anskaffelser, forsyningsvirksomhet og konsesjoner, kan bli samlet i ett felles regelverk som skal gjelde i hele EU/EØS. Målet er å redusere kompleksitet, styrke konkurransekraften internt i Europa, og gi anskaffelser en tydeligere rolle i arbeidet med sikkerhet, innovasjon og bærekraft.

Kommisjonen foreslår å samle reglene for offentlige anskaffelser, forsyningsvirksomhet og konsesjonskontrakter i én forordning som skal gjelde direkte i hele EU/EØS. Bakgrunnen er at dagens direktiver er gjennomført og praktisert ulikt i medlemsstatene. Det har skapt unødvendig kompleksitet og økte administrative byrder. Formålet med den nye forordningen er å etablere et mer enhetlig og forutsigbart regelverk for offentlige anskaffelser på tvers av Europa.

Samtidig skal offentlige anskaffelser brukes mer aktivt for å nå EUs strategiske mål. Pandemien, krigen i Ukraina og økende geopolitiske spenninger har synliggjort sårbarheter i forsyningskjeder, kritisk infrastruktur og avhengigheten av enkelte tredjeland. Anskaffelser skal derfor ikke bare sikre effektiv bruk av offentlige midler og konkurranse, men også styrke Europas industrielle base, økonomiske sikkerhet og den grønne og digitale omstillingen.

Blant de mest omdiskuterte forslagene er et nytt «European Preference»-regime. Leverandører og produkter fra EU og land som omfattes av EUs handelsavtaler, skal skilles fra leverandører og produkter fra øvrige land. Disse omtales som henholdsvis «covered» og «non-covered operators and goods».

Oppdragsgivere kan få adgang til å begrense konkurranser til den førstnevnte gruppen, gi disse leverandørene eller produktene fordeler i evalueringen eller avvise tilbud med en betydelig andel leveranser fra land utenfor handelsavtalenettverket.

Kommisjonen foreslår også å gi seg selv adgang til å gjøre ordningen obligatorisk i utvalgte sektorer dersom den frivillige modellen ikke gir ønsket effekt.

Kommisjonen foreslår å erstatte dagens fem konkurranseformer med tre nye hovedprosedyrer. Målet er å gjøre anskaffelsesprosessene mer fleksible og bedre tilpasset komplekse anskaffelser, samtidig som regelverket blir enklere å anvende i praksis. Forslaget åpner derfor for mer dialog og forhandling mellom oppdragsgiver og leverandør.

En egen prosedyre for innovative anskaffelser skal gjøre det enklere å utvikle og anskaffe løsninger som ennå ikke finnes i markedet.

Samtidig skal forordningen «sikre tilgang til offentlige kontrakter for små og mellomstore bedrifter» Kommisjonen foreslår blant annet begrensninger i hvor strenge krav oppdragsgivere kan stille til økonomiske kvalifikasjoner og tidligere erfaring fra offentlige kontrakter.

Videre skal kvalitet som hovedregel vektes med minst 30 prosent, og minst 50 prosent når arbeidskraft utgjør halvparten eller mer av kontraktsverdien. Dette vil særlig påvirke virksomheter i arbeidsintensive bransjer.

Valg av tilbud utelukkende basert på pris må begrunnes med at kvaliteten er tilstrekkelig ivaretatt på andre måter. Forslaget kan gi leverandører større muligheter til å konkurrere på kvalitet, innovasjon og merverdi, noe som etterspørres i flere markeder.

Forslaget inneholder også et eget kapittel om sikkerhet og robusthet i offentlige anskaffelser. Oppdragsgivere skal vurdere risiko knyttet til blant annet cybersikkerhet, kritisk infrastruktur og leverandørkjeder gjennom hele anskaffelsesprosessen.

Leverandører må derfor i større grad kunne dokumentere at de oppfyller krav til sikkerhet og beredskap, noe som vil få større betydning for leverandørenes konkurranseevne.

Det er viktig å understreke at dette foreløpig kun er EU-kommisjonens forslag. Neste steg i lovgivningsprosessen er behandling i Europaparlamentet og Rådet. Innholdet kan derfor bli endret før et endelig regelverk vedtas.

Selv om et nytt regelverk trolig ligger flere år frem i tid, er utviklingen relevant for norske oppdragsgivere og leverandører. Norge vil som EØS-medlem bli berørt av det endelige resultatet, og forslagene gir allerede nå en tydelig indikasjon på retningen for fremtidens regelverk for offentlige anskaffelser.