Hvordan vurderer DOJ selvrapportering ved foretaksstraff?

USAs justisdepartement (DOJ) oppdaterte Corporate Enforcement Policy (CEP) i 2023 for å styrke insentivene til frivillig selvrapportering. Retningslinjene gir større forutsigbarhet for selskaper som avdekker mulige lovbrudd, samarbeider med myndighetene og gjennomfører effektive forbedringstiltak. For norske selskaper med internasjonal virksomhet kan utviklingen være relevant, særlig for virksomheter som er eksponert mot amerikansk antikorrupsjonslovgivning (FCPA).

Et selskap kan oppnå betydelig reduksjon i foretaksstraff, og i enkelte tilfeller unngå straffansvar, dersom det:

• selvrapporterer lovbrudd raskt
• har et effektivt compliance-program
• samarbeider fullt ut med myndighetene
• gjennomfører grundige forbedringstiltak etter at forholdet er avdekket

Amerikanske myndigheters regulering av foretaksansvar er mer detaljert enn det som tradisjonelt har vært vanlig i Norge. Gjennom retningslinjer, policyer og uttalelser fra justisdepartementet har amerikanske myndigheter over tid tydeliggjort hvilke forhold som tillegges vekt ved vurderingen av foretaksstraff.

Et viktig formål har vært å skape sterkere insentiver for selskaper til å identifisere og rapportere egne lovbrudd. Samtidig ønsker myndighetene å belønne virksomheter som bidrar aktivt til opplysning av saken og gjennomfører nødvendige forbedringer.

Retningslinjene bygger videre på utviklingen som tidligere er beskrevet i blant annet det såkalte Yates-memoet og Monaco-memoet, hvor betydningen av individuelt ansvar, bedriftskultur og effektive compliance-programmer ble fremhevet.

Tidligere la retningslinjene til grunn at et selskap som frivillig rapporterte et lovbrudd, samarbeidet fullt ut med myndighetene og gjennomførte nødvendige utbedringer, normalt ville få betydelig strafferabatt dersom det ikke forelå skjerpende omstendigheter.

Ved vurderingen av foretaksstraff har myndighetene blant annet sett på:

• alvorlighetsgraden av lovbruddet
• ledelsens involvering
• den økonomiske gevinsten selskapet har oppnådd
• kvaliteten på virksomhetens compliance-tiltak
• tidligere regelbrudd eller kriminalitet
• omfanget og verdien av selvrapporteringen

De reviderte retningslinjene gir større forutsigbarhet ved at de tydeliggjør hvilke fordeler selskaper kan oppnå gjennom tidlig selvrapportering og omfattende samarbeid med myndighetene.

Et gjennomgående budskap i de amerikanske retningslinjene er at virksomheter skal belønnes for å investere i fungerende compliance-programmer.

Et effektivt program bidrar ikke bare til å forebygge korrupsjon og andre lovbrudd. Det kan også dokumentere at selskapet har etablert en bedriftskultur som fremmer etterlevelse, intern kontroll og ansvarlighet.

Ved vurderingen av individuelt ansvar vil myndighetene dessuten ofte se på hvordan virksomheten har håndtert ansatte som har bidratt til regelbrudd, og hvilke tiltak som er gjennomført for å styrke organisasjonen i etterkant.

Mange norske selskaper med internasjonal virksomhet er eksponert mot amerikansk antikorrupsjonslovgivning, herunder Foreign Corrupt Practices Act (FCPA).

For disse virksomhetene er det viktig å sikre at compliance-programmer og interne kontroller fungerer etter hensikten og kan dokumenteres.

Selskaper bør blant annet:

• investere i mennesker, prosesser og teknologi knyttet til compliance
• sikre tydelige rapporteringslinjer for håndtering av misligheter
• dokumentere at avvik håndteres på riktig nivå i organisasjonen
• bruke hendelser og undersøkelser som grunnlag for læring og forbedring
• sørge for at styret og ledelsen regelmessig vurderer risiko knyttet til korrupsjon og foretaksstraff

For compliance-ansvarlige kan utviklingen også gjøre det enklere å begrunne investeringer i forebyggende arbeid. Retningslinjene viser at myndighetene i økende grad vektlegger virksomheters evne til å avdekke, rapportere og håndtere regelbrudd på en effektiv måte.