Norsk RegnskapsStiftelse har oppdatert NRS 16 Årsberetning. For regnskapsår som starter 1. januar 2027 eller senere, presiserer NRS 16 at årsberetningen skal utgjøre ett sammenhengende dokument med en tydelig begynnelse og slutt.
Endringen kan kreve at enkelte foretak bygger opp årsrapporten på en annen måte. Foretakene bør derfor allerede ved 2026-rapporteringen kartlegge hvor de lovpålagte opplysningene er plassert, og vurdere behovet for strukturelle endringer.
Opplysninger som etter lov, forskrift eller NRS 16 skal inngå i årsberetningen, må samles i den delen av årsrapporten som utgjør årsberetningen. Som hovedregel er det ikke tilstrekkelig at opplysningene finnes andre steder i årsrapporten eller i et dokument separat fra årsberetningen.
Dette innebærer blant annet at opplysninger om miljøforhold etter NRS 16 må fremgå av årsberetningen, selv om foretaket også utarbeider en frivillig bærekraftsrapport.
Når lov eller forskrift uttrykkelig åpner for det, kan enkelte redegjørelser gis i et separat dokument. Dette gjelder:
Redegjørelsene er fortsatt en del av årsberetningen, og årsberetningen må derfor ha en henvisning til hvor dokumentet er tilgjengelig.
Redegjørelsen etter åpenhetsloven og land-for-land-rapporten (rapportering om betalinger til myndigheter mv. etter regnskapsloven § 2-10 og verdipapirhandelloven § 5-5a) er selvstendige rapporter som i utgangspunktet ikke inngår i årsberetningen. I årsberetningen skal det imidlertid opplyses om hvor rapportene er tilgjengelig/offentliggjort.
Velger foretaket likevel å inkludere en slik rapport i årsberetningen, blir rapporten en del av årsberetningen. Den må da være tydelig identifisert og klart avgrenset fra det øvrige innholdet i årsberetningen.
Regnskapsloven krever at pliktig bærekraftsrapportering skal være tydelig identifiserbar og gis i en egen del av årsberetningen. NRS 16 presiserer at bærekraftsrapporteringen skal inngå i det sammenhengende dokumentet som utgjør årsberetningen. Det kan likevel henvises til opplysninger utenfor årsberetningen når dette følger av lov eller forskrift, blant annet forskrift om standarder for bærekraftsrapportering.
Foretak av allmenn interesse skal gi opplysninger om ytelser, lån og sikkerhetsstillelser til ledende personer mv. Opplysningene kan gis i en note til årsregnskapet eller i en egen godtgjørelsesrapport (regnskapsloven § 7-31b).
Dersom foretaket utarbeider en egen godtgjørelsesrapport, skal denne inngå i årsberetningen. Det er ikke et nytt krav, men NRS 16 presiserer at rapporten skal være tydelig identifisert og klart avgrenset fra årsberetningens øvrige innhold.
Godtgjørelsesrapporten etter regnskapsloven § 7-31b må ikke forveksles med lederlønnsrapporten etter allmennaksjeloven § 6-16 b. Lederlønnsrapporten skal utarbeides av allmennaksjeselskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked og er en selvstendig rapport som skal publiseres på foretakets nettside. Den inngår ikke i årsberetningen, og det er heller ikke krav om at årsberetningen henviser til hvor rapporten er tilgjengelig. KPMG anbefaler likevel at årsberetningen inneholder en henvisning til lederlønnsrapporten.
Selv om presiseringen først får virkning fra 2027, bør berørte foretak bruke 2026-rapporteringen til å forberede overgangen. Foretakene bør:
