Hva betyr PPWR for norske bedrifter – og når innføres regelverket?

Målet med emballasjeforordningen (PPWR – Packaging and Packaging Waste Regulation) er å redusere mengden emballasjeavfall, øke ombruk og materialgjenvinning, samt stimulere til mer sirkulære verdikjeder. Regelverket skal harmoniseres på tvers av EU/EØS og følger en trinnvis tidslinje fra 2026 til 2035.

Norske myndigheter har varslet at den formelle innføringen i norsk lovverk blir forsinket på grunn av manglende utfyllende regler fra EU. Det ventes en norsk høring i løpet av 2026. Siden Norge ikke er EU‑medlem, må regelverket innlemmes i EØS‑avtalen og gjennomføres i norsk rett gjennom en ny emballasjeforskrift.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide høringsnotatet og forslaget til ny forskrift. Regjeringen har samtidig forhandlet frem et viktig nasjonalt unntak: Norge skal kunne beholde dagens pantesystem, i stedet for å bli pålagt ombruk av flasker fra 2030.

Selv om Norge er forsinket, må norske bedrifter med virksomhet i EU – eller som eksporterer varer dit – forholde seg til kravene fra 12. august. De viktigste umiddelbare endringene er skjerpede krav til samsvarserklæring (DoC), teknisk dokumentasjon og sporbarhet for all emballasje. Det innføres også grenseverdier for tungmetaller og et forbud mot PFAS i matvareemballasje

(Gjelder fra 12. august i EU, noe senere i Norge)

Utvidet produsentansvar innebærer at produsenter og importører må dekke kostnader for innsamling og avfallsbehandling av emballasjen de setter på markedet. Prinsippet om at «forurenser betaler» forsterkes.

Dette vil påvirke gebyrene norske bedrifter betaler til returselskapene. Enkelt sagt: Emballasje som er lett å gjenvinne, vil gi lavere kostnader enn emballasje av sammensatte materialer.

(Gjelder fra 1. januar 2028)

PPWR innfører et nytt, felles merkesystem for hele EU/EØS. Emballasjen skal merkes med symboler som viser nøyaktig hvilket materiale den består av, og avfallsbeholderne i husholdninger og det offentlige rom skal bruke de samme symbolene.

Dette vil kreve endringer i emballasjedesign for mange norske merkevareeiere, særlig der dagens løsninger bygger på nasjonale kildesorteringssymboler.

(Gjelder fra 1. januar 2030)

Emballasje som ikke kan samles inn, sorteres og materialgjenvinnes i industriell skala, fases gradvis ut. Dette gjelder særlig sammensatte materialer som ikke lar seg separere.

All emballasje må dokumenteres som resirkulerbar gjennom en klassifisering (A–C), og må oppnå et minimumsnivå for å kunne settes på markedet. Kravene strammes inn over tid.

I tillegg stilles det krav om at emballasje skal reduseres til et minimum av vekt og volum. Unødvendig og overdimensjonert emballasje forbys – i praksis blir det ikke lenger tillatt å «selge luft».