Levelønn i Norge

Hovedpoenget er at lønnen må være på et nivå som sikrer tilstrekkelig levestandard for arbeidstakerne og deres familier, justert for lokale forhold. Jobben skal kunne utføres innenfor normal arbeidstid og skal konkret beregnes etter ILOs prinsipper for lønnsfastsettelse.

Norske virksomheter har en plikt til å sikre arbeidstakere en «lønn å leve av». Da åpenhetsloven ble innført i 2022 ble det for første gang stilt krav til at norske virksomheter sikrer at arbeidstakere i egen virksomhet og leverandørkjede har en lønn å leve av. 

Minstelønn er et fastsatt laveste nivå for lønn, regulert i lov eller annen avtale. Det vil si at arbeidstakerne har krav på en lønn som er på minst dette nivået. Minstelønn er relativt vanlig i mange land, men i Norge finnes ingen lovfestet nasjonal minstelønn.

I mange tilfeller er det ikke tilstrekkelig å stille krav om minstelønn, da nivået i mange land kan være lavere enn nivået for levelønn. 

Norge har ingen minstelønn, men innførte allmenngjort minstelønn innen visse bransjer etter EU-utvidelsen på 2000-tallet. Likevel er det store utfordringer knyttet til sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, spesielt i bransjer med lave kompetansekrav og en høy andel midlertidige og utenlandske arbeidstakere.

I 2023 gjennomførte vi en undersøkelse der vi tok for oss status på åpenhetsloven i norsk næringsliv. Funnene viste at mange virksomheter virker å glemme å se seg selv i speilet og feie for egen dør. Mange bruker mye tid på å kartlegge potensiell risiko innen områder det i realiteten er veldig komplisert å forbedre. Det kan være helt i enden av globale leverandørkjeder, innen råvareproduksjon, gruvedrift, landbruk eller produksjon i utviklingsland. 

Aller først handler det om å gå bort fra å stille krav om minstelønn til å sikre levelønn i tråd med åpenhetsloven. Det innebærer å kartlegge forholdene i leverandørkjeden og følge opp med kontroller og tiltak for å sikre reell forbedring.

Vår erfaring er at norske virksomheter vil ha størst effekt ved å starte arbeidet lokalt, for deretter å jobbe seg nedover i leverandørkjeden. Ved å starte med å kartlegge forholdene nærmest, får vi økt kompetanse som senere kan brukes for å vurdere forholdene ute i verden. For eksempel kan utfordringer knyttet til tilreisende arbeidstakere lokalt her i Norge gi kunnskap om hvordan en virksomhet følger opp anstendig arbeid og migrantarbeidere i globale leverandørkjeder.

Vi anbefaler å gå fra teori til praksis ved å møte arbeidstakerne og kontrollere dokumentasjonen. Med ekspertise innen åpenhetsloven og ansvarlige leverandørkjeder, kan vi bistå din virksomhet med å oppfylle pliktene og sikre levelønn, både lokalt og globalt.