Rapportering av CBAM-vareimport til EU gjelder fra 1. oktober 2023

I praksis skal de som importører CBAM-varer til EU, rapportere inn informasjon om importmengden av CBAM-varer, de direkte og indirekte utslippene som inngår i den produserte varen herunder karbonprisen som gjelder fra produksjonsland. Rapporteringen er bl.a. basert på rapportering av en rekke tollteknisk informasjon som:

• Mengde import per tollprosedyre.
• Tolltarifferingsnummer (Kombinert nomenklatur - CN-koder for varer).
• Opprinnelsesland.
• Produksjonsmetoder og kvalifiserende parametere.
• For stålvarer, ID-en til stålverket for partiet med stålvarer.
• Direkte og indirekte innebygde utslipp knyttet til varene som importeres (både på produkt- og installasjonsnivå).
• Karbonpris som skal betales i opprinnelseslandet, inkludert referanse til bestemmelsene som regulerer karbonprisen og mengden utslipp som dekkes av gratis tildelinger, rabatter eller andre former for kompensasjon.

De innebygde utslippene av CBAM-varer skal enten baseres på en beregningsbasert tilnærming (der utslipp fra kildestrømmer bestemmes basert på aktivitetsdata) eller en målbasert tilnærming (bestående av en kontinuerlig måling av konsentrasjonen av relevante klimagasser selv), omtalt som "EU-metodikken". Fra og med 1. januar 2025 vil kun EU-metodikken bli akseptert. I tillegg til den nevnte metodikken åpnes det i overgangsfasen opp for at flere alternative rapporteringsmuligheter kan benyttes.

For å sikre tilstrekkelig fleksibilitet for små operatører i tredjeland, kan estimerte verdier rapporteres for produksjonstrinn i installasjoner hvis bidraget til direkte utslipp ikke overstiger 20 % av de totale innebygde utslippene av de importerte varene.

Kvartalsrapportene skal sendes inn i CBAM Transitional Registry senest en måned etter utløpet av hvert kvartal, med den første CBAM-rapporten for perioden 1. oktober – 31. desember 2023, innen 31. januar 2024.

CBAM Transitional Registry er en standardisert elektronisk database som inneholder vanlige dataelementer for rapportering i overgangsperioden. Bruk av denne databasen vil muliggjøre informasjonsutveksling mellom EU-kommisjonen, medlemsstatens kompetente myndigheter, tollmyndighetene i medlemsstatene og de rapporterende deklarantene.

Det er lagt opp til mulighet for ileggelse av administrative sanksjoner rettet mot de rapporteringspliktige som ikke tar nødvendige skritt for å overholde forpliktelsene om kvartalsvise CBAM-rapporter, eller ikke korrigerer  feil eller ufullstendig CBAM-rapporter. Aktuelle sanksjoner vil variere mellom EUR 10 og EUR 50 for hvert tonn urapporterte innebygde utslipp, økende i samsvar med den europeiske indeksen for konsumpriser. Administrative sanksjoner kan iverksettes hvis det er levert mer enn to ufullstendige eller feilaktige rapporter på rad, eller varigheten av manglende rapportering overstiger 6 måneder.

For virksomheter som allerede enten frivillig rapporterer, eller er pålagt gjennom lovgivning, som kvotehandelssystemer (ETS) og/eller betaler CO2-avgift, antas det at rapporteringen om deres omfang av utslipp stiller langt bedre enn virksomheter som ikke har noen målesystemer på plass.

I tillegg kan virksomheter utenfor EU, som norske virksomhet som allerede måler og rapporterer om utslipp, måtte tilpasse sine målemetoder for å overholde EU-metoden fra 1. januar 2025.

Siden de økonomiske implikasjonene av CBAM (hvor avgiftsplikt trer i kraft fra 1. januar 2026) kan påvirke prisene på importerte CBAM-varer, inkluderer CBAM langsiktige utfordringer for virksomheter som kan få et behov for å vurdere sin konkurranseevne basert på en beregning av karboninnholdet i produktene. Tredjelandsprodusenter vil møte større press for å redusere utslippene, fordi importører vil favorisere varer som har et lavere karboninnhold, da det vil være rimeligere for dem.

Enten de er basert i EU, eller handler med EU, bør virksomheter vurdere egne avkarboniseringsstrategier og forbedringer av karbonhåndtering, enten det er for å sikre at de er forberedt på overholdelse av kommende lovgivning eller for å sikre at driften er fremtidssikret for kort- og langsiktig global utvikling.

Norsk industri, som i dag har utslippskvoter (EU ETS) eller avgiftsfritak i Norge, har tidligere gitt uttrykk for stor bekymring for hvordan ordningen vil slå ut for kjøp og salg av varene innenfor EØS og ikke minst for konkurransesituasjonen fra tredjeland utenfor EØS.

Norge er som et EØS-land med i EUs kvotesystem for handel med utslippskvoter (EU ETS). CBAM må sees i sammenheng med denne ordningen og med det sagt er det mye som taler for at Norge bør bli omfattet av ordningen med CBAM. Hvis manglende implementering av CBAM i Norge ev. medfører at Norge kastes ut av EUs kvotehandelssystem skaper dette også stor bekymring for norsk tungindustri.

Norske virksomheter som selger CBAM-varer til EU må uansett forvente krav om informasjon om produktene tilsvarende den informasjon som skal med i EUs CBAM Transitional Registry.

Vi viser også til utarbeidet Insights fra KPMG om ordningen beregnet på CBAM import til EU 

Våre europeiske kollegaer har etter hvert skaffet seg god kunnskap om kravene stilt til rapportering av CBAM-import fra tredjeland til EU.

Selv om Norge ev. ikke har noen formell plikt gjennom EØS-avtalen til å implementere CBAM-ordningen, bør Norge etter vårt syn likevel velge å implementere ordningen. Om Norge ikke stiller opp på startstreken fra 1. oktober 2023 vil muligheten for å tiltre ordningen senere fortsatt være tilstede. Uansett vil det ikke overraske norske virksomheter som eksporterer CBAM-varer til EU, om de må rapportere aktuelle utslipp til sine kunder i samsvar med EUs metodikk for måling av utslipp.