ESG-spesial Q1

Finansregulatorisk oppdatering: Siste nytt innen ESG for bank- og finanssektoren

Finansregulatorisk oppdatering: Siste nytt innen ESG

Vi har samlet siste nytt innen ESG for bank- og finanssektoren

KPMGs spesialister innenfor bank og finans utarbeider hver uke et nyhetsbrev som gir oversikt over de viktigste regulatoriske nyhetene i uken som har vært. Hvert kvartal sendes det ut en ESG-spesial der vi samler alle ESG-nyheter som har blitt publisert det siste kvartalet. Alle som abonnerer på Finansregulatorisk oppdatering mottar i tillegg ESG-spesialen.

Ønsker du å motta relevante ukentlige og kvartalvise oppdateringer kan du melde deg på vårt nyhetsbrev under.

Abonner på finansregulatoriske nyheter

Lovendringer og forslag til nye regler

Nye regler om naturskadeforsikring trer i kraft 1. januar 2025

I januar ble det vedtatt nye regler om naturskadeforsikring som vil tre i kraft 1. januar 2025. Blant annet skal det etableres en ordning der forsikringsselskapene i et fond skal avsette naturskadekapital til bruk i underskuddsår.

Naturskadeforsikringsordningen sikrer trygghet for den enkelte, kriseberedskap ved naturulykker, og at de som opplever skade på grunn av naturkreftene får et forsikringsoppgjør. Dette skiller seg ut i Norge sammenlignet med mange andre land der man risikerer å stå på bar bakke i naturskadesituasjoner. Imidlertid har enkelte deler av ordningen fått kritikk. Ved at forsikringspremien over tid har vært for høy har noen forsikringsselskap opparbeidet seg stor naturskadekapital hvilket er uheldig, blant annet av konkurransehensyn.

Som en følge av kritikken er det nå vedtatt å etablere en ordning der forsikringsselskapene avsetter naturskadekapital i et fond som blir forvaltet av Norsk naturskadepool. Kapitalen i poolen skal vokse i år med overskudd, og foretakene skal kunne trekke på naturskadekapitalen i år med underskudd.

Endringen skal bidra til å sikre at naturskadekapitalen, samt avkastningen som genereres av dette, blir brukt til å dekke naturskader. Dette vil bidra til mer rettferdige konkurransevilkår mellom forsikringsselskapene.

I tilknytning til lovendringene er det vedtatt en ny forskrift om naturskadeforsikring som gir nærmere regler om naturskadeforsikringsordningen. Både lovendringene og forskriften trer i kraft 1. januar 2025.

→ Les mer

Finansdepartementet fremmer forslag til nye regler om bærekraftsrapportering

Finansdepartementet har nå fremmet forslag om endringer i regnskapsloven og en rekke andre lover som skal gjennomføre EUs direktiv om selskapers bærekraftsrapportering (CSRD). Forslaget er i hovedsak en oppfølging av forslaget fra Verdipapirlovutvalget i NOU 2023:15 Bærekraftsrapportering, som legger vekt på å sikre at selskaper gir sammenlignbar, pålitelig og lett tilgjengelig informasjon om deres bærekraftsrisiko og påvirkning på mennesker og miljø.

I NOU 2023:15 foreslo verdipapirlovutvalget å gjennomføre CSRD slik at alle store selskaper og noterte små og mellomstore selskaper skal rapportere på bærekraft i henhold til felles europeiske retningslinjer. Dette inkluderer aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, banker, kredittforetak og forsikringsforetak.

Departementets forslag som nå legges frem i Prop. 57 L (2023–2024) Endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) skiller seg noe fra utvalgets forslag ved å også inkludere store statsforetak i rapporteringsplikten. I tillegg foreslår ikke departementet lovregler om at uavhengige tilbydere av attestasjonstjenester skal kunne attestere bærekraftsrapportering. Det er departementets vurdering at det er behov for å gjøre en nærmere vurdering av dette opp mot direktivkravene.

For å gjennomføre EUs regnskapsdirektiv foreslår departementet også endringer i kategoriseringen av foretak etter størrelse i regnskapsloven. Endringene vil føre til at færre selskaper regnes som store foretak, og dermed at færre selskaper vil omfattes av reglene for bærekraftsrapportering enn tidligere antatt. Departementet anslår at rundt 1200 norske selskaper vil være omfattet av de nye reglene.

De nye reglene skal innføres trinnvis og først gjelde fra regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025) for foretak av allmenn interesse med over 500 ansatte som oppfyller vilkårene for store foretak.

→ Les mer

Aktsomhetsdirektivet vedtas i EU

Siden 23. februar 2022 har EU diskutert innføringen av Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD), på norsk også kalt aktsomhetsdirektivet. Etter mye diskusjon og motstand blant medlemsstatene i EU ble en modifisert versjon av direktivet enstemmig vedtatt den 15. mars i år.

Aktsomhetsdirektivet kan betraktes som EUs utgave av den norske åpenhetsloven og pålegger foretak en plikt til å identifisere, forebygge, begrense og redegjøre for negative effekter på mennesker og miljø, i deres egen virksomhet og på konsernnivå i hele verdikjeden. I tillegg stiller direktivet krav om at enkelte store selskap må ha en plan for å sikre at deres forretningsstrategi er i tråd med målet om å begrense global oppvarming til 1,5 °C i samsvar med Parisavtalen.

Den nye direktivteksten er som nevnt modifisert, hvilket blant annet innebærer en tredobling av terskelen for å være omfattet av direktivet. Etter den foreslåtte direktivteksten må et foretak minimum ha en omsetning på over 450 millioner euro for å omfattes av direktivet.

Direktivet forventes nå offisielt vedtatt innen utgangen av 2024 og deretter innlemmet i nasjonal lovgivning av alle EU-medlemsstatene innen to år.

Reglene skal begynne å gjelde gradvis slik at de først skal gjelde for foretak med over 5000 ansatte med en omsetning på 1,5 milliarder euro. Disse vil ha tre år på seg til å implementere regelverket.

→ Les mer

Høringer og utredninger

Høring fra EBA: Retningslinjer for håndtering av ESG-risiko

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har lansert en offentlig høring om utkast til retningslinjer for håndtering av ESG-risiko. Utkastet til retningslinjene stiller krav til foretak for identifisering, måling, styring og overvåking av ESG-risikoer, blant annet gjennom planer som tar sikte på å adressere risikoene som oppstår ved overgangen til en klimanøytral EU-økonomi.

Høringsfristen er satt til 18. april 2024.

→ Les mer

EFRAG publiserer utkast til ESRS-standarder for små- og mellomstore foretak under CSRD

Den europeiske rådgivende gruppen EFRAG er tildelt ansvaret med å utvikle standarder for bærekraftsrapportering under CSRD, også kalt European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Frem til nå har det eksistert ett sett ESRS-standarder for store foretak. Nå har EFRAG, som en del av sitt mandat, også publisert to nye utkast til standarder for bærekraftsrapportering som skal gjelde for små- og mellomstore foretak (SMB-er).

Det første utkastet til standard inneholder rapporteringskrav for små- og mellomstore noterte foretak som skal publisere bærekraftsrapport i henhold til CSRD. Dette inkluderer foretak med verdipapirer notert på regulert marked, samt små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og reassurandører. Utkastet skal danne grunnlaget for en delegert rettsakt som skal gjelde fra og med 1. januar 2026 med en tilleggsmulighet for to års unntak. Standarden har til hensikt å fastsette rapporteringskrav som er proporsjonale og relevante for omfanget og kompleksiteten til foretakene, og er ment å supplere det første settet med ESRS-standarder.

Det andre utkastet inneholder en frivillig standard for bærekraftsrapportering for mindre uregistrerte foretak. Den frivillige standarden har som mål å støtte foretak når interessenter som banker, investorer og leverandører etterspør bærekraftsinformasjon og hjelpe også disse med å få tilgang til bærekraftig finansiering. Den frivillige standarden vil ikke bli vedtatt som en delegert rettsakt.

EFRAG har bedt om tilbakemeldinger på utkastene innen 21. mai 2024.

→ Les mer

Høring fra EIOPA: Forsvarlig håndtering av bærekraftsrisiko

Den Europeiske Forsikrings- og Yrkessikringsmyndigheten (EIOPA) lanserte 8. januar en høring om forsiktig behandling av bærekraftsrisiko. Høringsdokumentet representerer andre fase i EIOPAs steg-for-steg tilnærming angående det forventede mandatet under Solvens II-direktivet, som krever at EIOPA vurderer om en dedikert forsiktig behandling av eiendeler eller aktiviteter som er vesentlig knyttet til miljømessige eller sosiale mål, eller skade på slike mål, ville være berettiget.

EIOPA ønsker kommentarer på alle deler av høringsdokumentet, og spesielt på de spesifikke spørsmålene som er adressert.

→ Les mer

Høring fra ESMA: Retningslinjer for håndheving av bærekraftsinformasjon

Den Europeiske Verdipapir- og Markedstilsynsmyndigheten (ESMA) har initiert en høringsprosess for et forslag til retningslinjene "Guidelines on Enforcement of Sustainability Information".

Høringen er spesielt relevant for børsnoterte selskaper som er pålagt å offentliggjøre bærekraftsrelatert informasjon i henhold til direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) og artikkel 8 i taksonomiforordningen. Høringen er også viktig for investorer, andre brukere av bærekraftsinformasjon, revisorer, samt leverandører av alternative attestasjonstjenester (IASP).

Fristen for å sende inn kommentarer og tilbakemeldinger til ESMA gikk ut den 15. mars 2024.

→ Les mer

Utredning av regler om ESG-rangeringer

Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet om å utrede gjennomføring av nye regler om ESG-rangeringer. ESG-rangeringer vil si at ratingbyråer vurderer i hvilken grad foretak tar hensyn til, og påvirkes av, forhold knyttet til miljø, samfunnsansvar og eierstyring (ESG).

Bakgrunnen er at Europakommisjonen i juni fremmet et forslag om en forordning som regulerer virksomheten til tilbydere av ESG-rangeringer der formålet er å øke påliteligheten og sammenlignbarheten til rangeringene. Rangeringene er ment å bidra til bedre informasjon til investorer og andre interessenter. Imidlertid begrenses nytteverdien av slike rangeringer ved mangel på åpenhet rundt underliggende metoder samt lav korrelasjon mellom ulike vurderinger av samme foretak.

Forordningsforslaget er vurdert som EØS-relevant, men er ikke endelig vedtatt i EU. Finanstilsynet skal levere sin utredning innen 15. november 2024. Det kan imidlertid bli forsinkelser dersom det er nødvendig på grunn av utfallet av regelverksprosessen i EU.

→ Les mer

Rapporter og meddelelser

Finans Norges klimarapport for 2024 rapporterer om vær- og naturskader for 35 milliarder kroner

Som en del av arbeidet på bærekraft i finansnæringen har Finans Norge publisert Finans Norges klimarapport for 2024. Rapporten gir en analyse av skadedata fra alle forsikringsselskapene i Norge og viser hvor, når og hvem som rammes hardest av klimaendringene i Norge.

Av rapporten fremkommer det at norske forsikringsselskap de siste ti årene har utbetalt hele 35 milliarder kroner for skader på bygninger og innbo. I 2023 var summen for alle vær- og naturskader på bygninger og innbo 7,4 milliarder kroner sammenlignet med 2,8 milliarder kroner i 2022. Tallene er de høyeste som har vært siden Norsk Naturskadepool startet datainnsamlingen i 1980. I tillegg kommer andre kostnader for samfunnet som eksempelvis skader på biler, veier og infrastruktur.

Utviklingen i vær- og naturskader viser at det er nødvendig å forebygge mer og planlegge smart for å begrense flere skader i fremtiden. Formålet med Finans Norges rapport er nettopp å bidra til å øke kunnskapsnivået om klimarelaterte skader i Norge og invitere til tverrfaglig samarbeid om hvordan kunnskapen kan brukes og inspirere til handling, slik at flere velger å forebygge før skaden skjer.

→ Les mer

EU- kommisjonen legger frem viktige steg for å håndtere klimarisiko for å beskytte mennesker og velstand

Europakommisjonen offentliggjorde den 12. mars en meddelelse om styring av klimarisiko i Europa. Meddelelsen omhandler hvordan EU og EUs medlemsstater bedre kan forutse, forstå og håndtere økende klimarisiko som følge av klimaendringer. Kommisjonen beskriver også hvordan de kan utarbeide og gjennomføre politikk som redder liv, minsker omkostninger og beskytter velstanden i Europa.

Meddelelsen er en reaksjon på den første europeiske klimarisikovurderingen (European Climate Risk Assessment- EUCRA), en vitenskapelig rapport utarbeidet av The European Environment Agency, som kommer med en oppfordring til handling for alle forvaltningsnivåer, samt for privat sektor og sivilsamfunnet. Rapporten beskriver hvordan ulike sektorer og politiske områder utsettes for klimarelaterte risikoer, hvor alvorlige og presserende risikoene er, og hvor viktig det er å ha klarhet i hvem som ansvaret for å håndtere risikoene.

I meddelelsen fra Europakommisjonen fremgår det at EU allerede tar store grep for å forhindre utslipp og begrense klimaendringer. Samtidig understrekes viktigheten av å tilpasse seg de irreversible endringene som allerede har skjedd. Videre viser kommisjonen til hvordan EU effektivt kan komme i forkant av risikoene og bygge motstandsdyktighet mot klimaendringene.

Kommisjonen trekker frem følgende fire kategorier med handlinger de mener det bør fokuseres på fremover, som skal hjelpe EU og medlemsstatene med å styre klimarisiko:

Bedre forvaltning
Bedre verktøy for å styrke risikoeiere
Utnytte strukturpolitikken
Skape riktige forutsetninger for finansiering av motstandsdyktighet mot klimaendringer

→ Les mer