"Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskapning"

Torsdag 28. september la Havbruksutvalget frem sin utredning om Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskapning (NOU 2023:23). Utvalget ble oppnevnt høsten 2021 og har hatt i oppdrag å se på hvordan tillatelsessystemet for akvakultur bør innrettes for fremtiden. Utvalget foreslår nå at det gjøres justeringer i tillatelsessystemet på flere sentrale områder. 

KPMG Law har oppsummert hovedpunktene fra rapporten basert på Havbruksutvalgets fremstilling i fremleggelsen.

• Utvalget mener dagens system inneholder flere elementer som fungerer godt, og bør videreføres. Det bør imidlertid for fremtiden tilstrebes at miljøpåvirkningen blir på et akseptabelt nivå (grønn), ikke moderat (gul) slik det fungerer i dag. Dagens indikator/handlingsregel foreslås videreført.
• Det foreslås en ny handlingsregel for bærekraftig drift for å styrke individuelle incentiv for god miljøtilstand. Eksempler på tiltak som nevnes er lakselusgrenser, lakselusavgifter, lakseluskvoter. Dersom disse ordningene innføres mener utvalget at det ikke lenger er nødvendig å ha en nedtrekksordning for områder med uakseptabel miljøpåvirkning (røde områder).
• Unntaksveksten foreslås avviklet siden det er foreslått andre/nye mekanismer.

• Det foreslås ikke å lage en ny ordning for miljøteknologitillatelser. Utvalget mener at teknologi bør utvikles uten egne særtillatelser. Det foreslås heller å skjerpe reguleringene der miljøpåvirkningen er uakseptabel, samt legge til rette for andre incentivordninger. Utvalget nevner konkret en kombinasjon av prisede utslipp og offentlig støtte, samt innføring av en miljøfleksibilitetsordning.
• Miljøfleksibilitet går ut på å åpne for å øke tildelt tillatelseskapasitet ved bruk av null- eller lavutslippsteknologi. Utvalget mener at en slik ordning vil styrke incentivene til å bruke teknologi med lavere utslipp. Miljøteknologiordningen bør inngå som en integrert del av tillatelsessystemet og omfatte alle eksisterende og fremtidige tillatelser. Det presiseres at forslaget innebærer en omfattende overgang til lavutslippsteknologi, slik at den samlede miljøpåvirkningen fra akvakultur blir redusert.

• Det foreslås at tillatelser til visning, undervisning og fiskepark avvikles. Disse tillatelsene er i hovedsak gitt uten tidsbegrensning, og det foreslås at disse ikke fornyes når de utløper. For visningstillatelser uten tidsbegrensning foreslås det å innføre en tidsgrense for utfasing, eventuelt en opsjon på å konvertere til ordinære matfisktillatelser.
• Tillatelser til slaktemerd, forskning og stamfisk foreslås videreført. For forskning og stamfisk foreslås det innstramminger for å sikre at den tildelte tillatelseskapasiteten blir brukt til å oppfylle formålet. Samtidig bør de regulatoriske rammene for bruk av slaktemerd utredes nærmere. Det presiseres at særtillatelser fremover bør underlegges streng oppfølging for å sikre at den tildelte biomassen blir brukt til formålet.
• Grønne tillatelser, 5-prosent-tillatelser og økologiske tillatelser foreslås konvertert til ordinære matfisk tillatelser på egnet vis.

• Utvalget foreslår å flytte store deler av ansvaret for arealplanlegging i sjø fra kommunal sektor og over til statlig myndighet
• Statlige myndigheter bør utarbeide og vedta tematisk plan for akvakultur med involvering av kunnskapsinstitusjoner, kommuner, fylkeskommune, regionale statlige myndigheter, berørte organisasjoner og andre interessenter. Planen bør være forpliktende for kommunens arealplanlegging.

• Tiltak knyttet til lokalitetsstruktur og samordning bør iverksettes for å redusere den generelle sykdomsbyrden.
• Det foreslås at det utarbeides egnede produksjonsområder for arter det er naturlig å se i sammenheng, og at det innføres branngater mellom produksjonsområder for å minimere smittespredning.
• Koordinering og samarbeid mellom aktørene bør økes for å bedre biosikkerhet, miljø og fiskevelferd. 

• Utvalget mener at fiskevelferden i akvakultur må bedres betraktelig. Siden øvrige forslag vil kunne være med på å redusere utfordringer knyttet til miljø og biosikkerhet, foreslås det ikke konkrete endringer på nåværende tidspunkt. 

– Det er foreslått å endre formålsbestemmelsen i akvakulturloven, slik at den gir uttrykk for de mest grunnleggende verdiene loven skal fremme; verdiskapning og bærekraft.

– Samhandlingen mellom Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og andre relevante forvaltningsorganer bør styrkes. Det bør videre legges til rette for forenkling, tydeliggjøring av ansvarsområder og bedre samordning.

NOU-en er sendt på høring, og høringsfristen er satt til 2. januar 2024.

KPMG Law vil fremover gå nærmere gjennom rapporten og komme tilbake med flere vurderinger knyttet til utvalgets forslag