Monsterskatten kommer

Det er varslet at den såkalte «monsterskatten» - skattlegging av privat konsum i selskap – skal legges frem i statsbudsjettet med virkning fra 1. januar 2024. Regelen skal hindre at selskaper eier bolig, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter som reelt brukes av eierne.

Dagens regjering har tidligere kommet med flere spennende nyheter og regelendringer i statsbudsjettet, og med avsluttet valgkamp kan det komme flere overraskelser i  statsbudsjettet som legges frem 6. oktober.

Vil du holde deg oppdatert på Statsbudsjettet 2024, og andre dagsaktuelle temaer?
Meld deg på vårt nyhetsbrev i dag!

Eierbeskatningen har økt kraftig de senere år gjennom høyere skattesatser for utbytteskatt og formuesskatt, samt reduksjon av verdsettelsesrabatter. Formuesskatten er blitt mye diskutert med de negative effektene av skatteskjerpelsene gjennom reduserte investeringer, favorisering av utenlandsk eierskap og økt utflytting. Det er dermed ikke usannsynlig at det kommer justeringer for å sikre bedre innretningen av skatten.

Det er grunn til å forvente at sjablongregler for å beskatte privat konsum i selskap, den såkalte monsterskatten, vil bli fremlagt i statsbudsjettet med ikrafttredelse fra 1. januar 2024. Det er viktig at alle selskap med bolig, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, forbereder seg til denne skatten.  

Formuesverdi på ikke–børsnoterte aksjer settes normalt til 1. januar 2023. Dette medfører normalt at endring i formuesverdien som skjer i løpet av inntektsåret 2023 ikke påvirker formuesverdien. Hvis det derimot foretas en kapitalendringer i personlig eid selskap (kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse, fisjon, fusjon mv.) vil formuestidspunktet forskyves fra 1. januar til 31.desember 2023. Merk at kapitalendringer med kreditorfrist må ha meldt beslutning og gjennomføring hhv. 9. oktober og 4. desember for å sikre gjennomføring i år.

Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse fra 2009 uttalt at det normalt ikke foreligger grunnlag for gjennomskjæring av kapitalendringen, men det kan være unntak. En kapitalendring bør uansett være forretningsmessig begrunnet. Før det foretas en kapitalendring bør det foretas en beregning av formuesverdien på næringseiendom og samlet formuesskattegrunnlaget for øvrig. 

Finansdepartementet arbeider med muligheten for innskjerping av reglene om skatt på latente gevinster på verdipapirer ved utflytting. Dagens regler innebærer utflyttingsskatten må betales den dagen aksjene selges, uansett når det skjer (tidligere kunne den falle bort etter 5 år). Det er mulig at man vurderer å utvide denne til å bli en betalbar skatt ved utflytting. EØS-regelverket vanskeliggjør imidlertid innstramminger som begrenser fri flyt i det indre marked.

Vedum har uttalt at det ikke i denne storingsperioden skal innføres arveskatt. Norge er ett av få land som ikke har arveskatt, og Torvik-utvalget har anbefalt gjeninnføring. Innføring av arveskatt spøker derfor alltid i bakgrunnen. Kan det tenkes et fremtidig kompromiss med redusert formuesskatt, men innføring av arveskatt? Det eneste vi vet sikkert er at det ikke er arveskatt i dag. 

Selskapsskatten og skatt på alminnelig inntekt er i dag 22 %. Den forholdsmessige lave skatten på alminnelig inntekt medfører en skjevhet ved beskatning av kapitalinntekter (lav), utbytte (høy) og virksomhetsinntekter (høy). Det er dermed mulig at satsen på alminnelig inntekt økes for å dempe denne skjevheten (alternativt med særskilt kapitalskatt). En økning av denne satsen vil bl.a. medføre høyere gevinstbeskatning ved salg av eiendeler, men tilsvarende høyere fradrag ved tap. Økt skatt på alminnelig inntekt vil på den andre siden kunne medføre lavere utbyttebeskatning.