Strømstøtten er et offentlig tilskudd som skal regnskapsføres i samsvar med NRS 4. En del av tilskuddet regnes som et driftstilskudd, mens en annen del av tilskuddet i støttetrinn 2 kan være et investeringstilskudd. Her gjennomgår vi hvordan vi mener strømstøtten skal regnskapsføres etter regnskapsloven og god regnskapsskikk (NGAAP). 

Regjeringen innførte i 2022 en midlertidig ordning for energitilskudd til næringslivet som følge av ekstraordinære strømutgifter. Ordningen gjaldt for oktober, november og desember 2022.

Strømstøtteordningen består av et tilskudd til dekning av forbruk av kraft (støttetrinn 1 og støttetrinn 2) og et investeringstilskudd til gjennomføring av energitiltak (kun i støttetrinn 2). Midler fra ordningen er et offentlig tilskudd og relevant regnskapsstandard er følgelig NRS 4 Offentlige tilskudd. Reguleringen for små foretak i NRS 8 er tilsvarende som i NRS 4, med unntak av noteopplysningene.

Små foretak
I artikkelen nevner vi også enkelte av noteopplysningene som kreves om offentlige tilskudd. Med unntak av plikten til å opplyse om anvendte regnskapsprinsipper og størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader[1], er det ingen eksplisitte notekrav som gjelder for små foretak med relevans for offentlige tilskudd. Dersom strømstøtten er vesentlig for selskapet, mener vi likevel at små foretak bør gi opplysninger i samsvar med NRS 4.

Etter NRS 4 skal tilskudd resultatføres samtidig med den inntekten det skal øke, eller den kostnaden det skal redusere, men resultatføring kan først skje når det er sannsynlig at betingelsene knyttet til tilskuddet, er eller vil bli, oppfylt.

I støttetrinn 1 er det ingen vilkår som må oppfylles fram i tid. Alle vilkår måtte være oppfylt på søknadstidspunktet. Så sant selskapet er berettiget til å motta tilskuddet, mener vi at det skal resultatføres i 2022.

Den forbruksrelaterte støtten er et driftstilskudd. I NRS 4 angis det at slike tilskudd bør føres mot den kostnads- eller inntektspost tilskuddet relaterer seg til. Tilskudd under strømstøtteordningen er gitt for å dekke ekstraordinære strømutgifter og regnskapsføres derfor som en redusert strømkostnad i årsregnskapet for 2022.

Dersom strømutgiftene inngår i tilvirkningskost for en vare, resultatføres ikke tilskuddet direkte, men reduserer varens anskaffelseskost, og resultatføres følgelig når varene selges.

Det må vurderes om tilskuddet er av en slik karakter at det skal presenteres på egen linje i resultatregnskapet i samsvar med NRS 5 («særlig post»). Særlige poster skal opplyses om i note i samsvar med NRS 5, jf. også regnskapsloven § 7-24/7-41. Dersom tilskuddet er vesentlig, vil det uavhengig av dette, være nødvendig å gi opplysninger i prinsippnoten om hvordan tilskuddet er regnskapsført og presentert i regnskapet, jf. regnskapsloven § 7-2 / 7-35 og NRS 4 punkt 3.5.

Dersom selskapet viderefakturerer utgifter til kraftforbruk, regnskapsføres dette normalt brutto. I så fall regnskapsføres tilskuddet som en redusert strømkostnad og faktisk viderefakturert tilskudd som (redusert) inntekt. Selskaper som har mottatt tilskudd for kraftforbruk som viderefaktureres er etter forskriften forpliktet til å la dette komme den endelige sluttbrukeren av strømmen til gode.

Er det søkt om tilskudd under støttetrinn 2, forplikter søker seg til å gjennomføre minst ett energitiltak, jf. forskriften § 3-2. Tiltaket må gjennomføres innen 24 måneder regnet fra tilsagnsdato, og innen den tid må det også være sendt sluttrapport. Utbetaling av tilskudd forutsetter minst 50 % gjennomføringsgrad (sluttrapporterte investeringsutgifter  / budsjettert investeringskostnad som ble lagt til grunn i søknaden).

Sannsynlighetsvilkåret under IFRS er «reasonable assurance» (IAS 20.7), og representerer en høyere terskel enn under NGAAP. Vi går ikke nærmere inn på dette i denne artikkelen, annet enn å nevne at tidspunktet for innregning i IFRS-regnskapet kan bli senere enn i NGAAP-regnskapet for tilskudd mottatt under støttetrinn 2.

Kun et investeringstilskudd?

Vi er kjent med at det i praksis argumenteres for at tilskudd i støttetrinn 2 utelukkende utgjør et investeringstilskudd. Det vil si tilskudd til energitiltak, samt differansen mellom den forbruksrelaterte støtten i støttetrinn 1 og støttetrinn 2 (45 % - 20 %). Begrunnelsen er plikten til å gjennomføre energitiltak for å kunne motta støtte. Det at en del av tilskuddets størrelse i støttetrinn 2 settes til 45 % av strømforbruket som overstiger 0,7 kr/kWh, i stedet for 25 %, hevdes kun å være en måte for å fastsette det totale investeringstilskuddets størrelse. 

Vi har et annet syn på dette. Det formelle i ordningen er at støttetrinn 2 består av både et driftstilskudd og et investeringstilskudd. Det var for eksempel mulig å bare søke om tilskudd til gjennomføring av energitiltak (investeringstilskudd). Vi mener at dette er avgjørende, og legger det til grunn i det følgende. 

Tilskuddet ble mottatt i 2022, men selskapet forplikter å tilbakebetale differansen mellom støttetrinn 1 og støttetrinn 2 dersom vilkårene ikke oppfylles innen 24 måneder (se avsnittet «Om støttetrinn 2»). Det er plikt til å gi noteopplysninger om denne tilbakebetalingsplikten.

Vår vurdering er at den forbruksrelaterte støtten i støttetrinn 2 kan resultatføres i 2022 dersom det er sannsynlig at vilkårene for gjennomføring av energitiltak vil bli oppfylt. Regnskapsmessig behandling blir den samme som i støttetrinn 1. At det må sendes sluttrapport, er under ledelsens egen kontroll, og skal ikke tillegges vekt i vurderingen.

Dersom sannsynlighetskriteriet ikke er oppfylt på balansedagen, må mottatt tilskudd føres som en kortsiktig gjeld. Det skal gis opplysninger om det samlede tilskuddets størrelse. I den forbindelse bør det også gis noteopplysninger om slike «uopptjente» tilskudd. Så snart det er sannsynlig at vilkårene er eller vil bli oppfylt, resultatføres det forbruksrelaterte tilskuddet i støttetrinn 2. 

I støttetrinn 2 kan en del av tilskuddet utgjøre et investeringstilskudd. Denne delen av tilskuddet kommer ikke til utbetaling før det er sendt inn sluttrapport, og utbetalingen forutsetter en gjennomføringsgrad på minst 50 %. For tilskudd over 1 million kroner skal det utarbeides et prosjektregnskap og revisor skal utføre avtalte kontrollhandlinger og avgi en rapport i den forbindelse. Prosjektregnskapet med revisors rapport skal vedlegges sluttrapporten.

Utgangspunktet i NRS 4 er at investeringen og tilskuddet skal presenteres brutto, og resultatføringen av tilskuddet periodiseres i takt med de relaterte avskrivningene og spesifiseres som annen driftsinntekt i resultatregnskapet.

I den utstrekning tilskuddet er ment som et tilskudd til selve investeringen, og en verdireduksjon er nødvendig for å bringe overensstemmelse mellom investeringens kostpris og virkelig verdi, legges nettoføring til grunn og tilskuddet går til fratrekk i eiendelens anskaffelseskost. Tilskuddet resultatføres da gjennom reduserte avskrivninger.

Selv om det er sannsynlig at selskapet vil oppfylle vilkårene, og alt som gjenstår er under ledelsens kontroll (slik som sluttrapport og prosjektregnskap), er det etter vår forståelse nærliggende å vente med regnskapsføringen av tilskuddet til investeringen er gjennomført. Fram til dette tidspunktet skal tilskuddet uansett ikke ha noen resultateffekt.

Det må gis opplysninger om den regnskapsmessige behandlingen av investeringstilskuddet i prinsippnoten. Det er også plikt til å gi opplysninger om tilskudd som ikke framgår direkte av regnskapet.

Påkostning eller vedlikehold
Flere av de forhåndsdefinerte tiltakene det kan søkes om investeringstilskudd for, jf. forskriften § 3-2, kan være av en slik art at det kan være behov for å vurdere hvorvidt tiltaket er en påkostning eller vedlikehold. Det blir en konkret vurdering av om en del av tilskuddet skal resultatføres direkte som en redusert vedlikeholdskostnad, eller om det er en påkostning som skal balanseføres.

Regnskapsføring av investeringstilskuddet følger regnskapsføringen av den underliggende investeringen/vedlikeholdet, det vil si balanseføring ved investering og resultatføring ved vedlikehold. Skillet mellom regnskapsmessig påkostning og vedlikehold av varige driftsmidler er nærmere beskrevet i NRS 8 punkt 4.3.2.3.

Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg

E-post: erik.avlesen-ostli@kpmg.no
Telefon: +47 474 76 707

E-post: hilde.ebbesberg@kpmg.no
Telefon: +47 934 14 527