ESG-spesial Q4

Finansregulatorisk oppdatering

ESG-spesial Q4

I denne spesialutgaven har vi samlet relevante ESG-nyheter for bank- og finanssektoren i Q4.
Utvalget er ikke ment å være uttømmende, men gir deg overblikk over de viktigste hendelsene.

 

Meld deg på nyhetsbrevet Finansregulatorisk oppdatering for å få hele sakslisten tilsendt tirsdager kl 13.


Flere endringer innen bærekraftig finans

På nyåret er det gjennomført flere endringer knyttet til bærekraftskrav i norsk regelverk. Som følge av at flere kommisjonsforordninger ble tatt inn i EØS-avtalen på slutten av 2022, følger endringer i verdipapirfondforskriften, AIF-forskriften, referanseverdiforskriften, og verdipapirforskriften.

Lov om bærekraftig finans trådte også i kraft 1. januar 2023. Lov om bærekraftig finans gjennomfører EUs taksonomiforordning og offentliggjøringsforordning i norsk rett. Det ble også 20. desember fastsatt forskrift til lov. Forskriften gjennomfører utfyllende EØS-regler til taksonomiforordningen. Europakommisjonen publiserte i desember en ressursside for taksonomien og rapporteringskrav for foretak som er omfattet av regelverket.

Finansdepartementet kommuniserte 20. desember at krav i artikkel 8 i taksonomiforordningen først skal gjelde for regnskapsåret 2023. Artikkel 8 gir opplysningskrav om ikke-finansiell informasjon, og inneholder blant annet krav til offentliggjøring av opplysninger angående foretakenes økonomiske aktiviteter og hvorvidt aktivitetene vurderes som bærekraftige. Finansdepartementet uttalte samtidig at det oppfordres til å inkludere denne informasjonen frivillig i årsrapporter for regnskapsåret 2022, og at foretak som omfattes av rapporteringsplikten i offentliggjøringsforordningen artikkel 11, også inkluderer denne informasjonen frivillig i periodiske rapporter for 2022.

Utover ikrafttredelse av lov om bærekraftig finans, er det også på nyåret foretatt endringer i referanseforskriften knyttet til ESG-faktorer som skal gjenspeiles i referanseverdierklæringen og referanseverdimetoden (§ 8 i forskriften).

På fondsområdet har Finanstilsynet fastsatt regler knyttet til fondsforvalteres håndtering av bærekraftsrisiko i forskrifter til verdipapirfondloven og AIF-loven. Endringene trådte i kraft 1. januar. Bestemmelser knyttet til bærekraftsrisiko og UCITS-fond er tatt inn i verdipapirfondforskriften, og endringer i utfyllende regler til AIFM-direktivet tas inn i AIF-forskriften.

Utover endringene gjeldende fra 1. januar, har Finanstilsynet også fastsatt utfyllende regler i verdipapirforskriften, som har vært gjeldende fra 5. januar 2023. Enkelte endringer knytter seg til integrering av bærekraftsfaktorer i organsiatoriske og virksomhetskrav, og gjennomføres i forskriftens § 2-2. Videre er det gjennomført endringer i forskriftens kapittel 9 del VII og VIII om integrering av bærekraftsfaktorer i produkthåndtering for verdipapirforetak som produserer eller distribuerer finansielle instrumenter. Endringene gjennomfører utfyllende regler til MiFID II, gitt i delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1253.

→ Les mer om bærekraftig finans

→ Les mer om bærekraftsrisiko

→ Les mer om bærekraftsregler

ECB setter tidsfrister for håndtering av klimarisiko

Den europeiske sentralbanken (ECB) publiserte i november resultatene fra sin vurdering av hvordan bankene håndterer klima- og miljørisiko. Resultatene viser at bankene fremdeles er lang unna å håndtere risikotypene på tilstrekkelig måte. ECB setter nå tidsfrister for bankene til å møte tilsynsmyndighetenes forventninger som ble redegjort for i «Guide on climate-related and environmental risks» i 2020. ECB gjennomfører SREP på signifikante banker og indirekte på mindre banker gjennom de nasjonale tilsynsmyndighetene.

Tematilsynet hadde som formål å vurdere hvorvidt bankene på en tilstrekkelig måte identifiserer og håndterer klima- og miljørisiko, samt hvordan risikostrategier og risikostyringsprosesser er tilpasset. Vurderingen viser at selv om 85 % av bankene har fått på plass grunnleggende praksis så mangler det mer sofistikerte metoder og detaljert informasjon om klima- og miljørisiko.

ECB har satt foretaksspesifikke tidsfrister innen 2024. Kategorisering og full vurdering av risikoens innvirkning på bankens aktiviteter skal være gjennomført innen mars 2023. Innen slutten av 2023 forventer ECB at bankene inkluderer klima- og miljørisiko i deres styring, strategi og risikostyring. Avslutningsvis er bankene forventet å etterleve de gjenværende kravene innen slutten av 2024, inkludert full integrasjon i ICAAP og stresstesting. Tidsfristene vil bli fulgt nøye opp, og ECB har pålagt bindende kvalitative krav på mer enn 30 banker i sin SREP. Noen få banker har fått redusert SREP-score og blitt pålagt et Pilar 2-tillegg.

→ Les mer

Tematilsyn fra Finanstilsynet om noterte foretak sin rapportering av klimarelaterte forhold i årsrapporten for 2021

I desember publiserte Finanstilsynet en temarapport om gjennomført tilsyn av utvalgte noterte foretak sin rapportering av klimarelaterte forhold i årsrapporten for 2021 og revisorens arbeid knyttet til dette. Finanstilsynet konkluderte med at rapporteringen jevnt over er mangelfull og ofte for generell i forhold til hva som forventes, men at det er store forskjeller mellom foretakene.

Informasjonen som foretakene har gitt om klimarisiko utenfor årsregnskapet er ofte for generell og i liten grad knyttet til foretakets virksomhet. En annen viktig observasjon er at foretakene ofte setter overordnede klimarelaterte mål, men uten beskrivelse om hvordan de skal nå målene. Videre omtales klimarelaterte forhold hos flere av foretakene mye utenfor årsregnskapet, mens det i årsregnskapet bare er gitt generell eller ingen informasjon. I tillegg er opplysningene som er gitt om klimarelaterte forhold i årsregnskapet hos flere av foretakene mangelfull. Finanstilsynet konkluderer med at det er behov for vesentlige forbedringer i revisors vurdering og dokumentasjon på hvordan klimarisiko påvirker den finansielle rapporteringen.

Nytt regelverk til hvordan foretak jobber med klimarisiko og klimarelaterte mål er under utvikling. Tematilsynsrapporten kan derfor være nyttig for foretakene og revisorene i det videre arbeidet med å sikre at fremtidig rapportering av klimarelaterte forhold gir informasjon som er relevant, konsistent, fullstendig og vesentlig.

→ Les mer

Forslag til europeiske standarder for bærekraftsrapportering

I slutten av november publiserte Finansdepartementet en nyhetssak hvor de ba norske interessenter komme med synspunkter på forslag til europeiske standarder for bærekraftsrapportering som er sendt til EU-kommisjonen. Det er «European Financial Reporting Advisory Group» (EFRAG) som har utarbeidet utkastene.

Utkastene til rapporteringsstandarder er knyttet til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), og EU-kommisjonen skal etter planen fastsette delegerte rettsakter om standardene i juni 2023. Utkast til standardene er tilgjengelig fra EFRAGs nettsider.

→ Les mer

EBA publiserer rapport om integrering av ESG-risikoer i tilsynet med investeringsforetak

Den europeiske tilsynsmyndigheten for bank (EBA) publiserte i oktober en rapport om hvordan vurdering av bærekraftsrisikoer kan innlemmes i tilsynsprosessen for verdipapirforetak. Rapporten adresseres til nasjonale tilsynsmyndigheter og beskriver EBAs initielle vurdering av hvordan bærekraftsfaktorer og risiko kan bli inkludert i tilsynsmyndighetenes vurderinger av verdipapirforetak. Rapporten supplerer EBA-rapporten om styring og tilsyn med bærekraftsrisiko i kredittforetak og verdipapirforetak fra 2021, og er en første vurdering av bærekraftsfaktorer og risiko i henhold til Investment Firm Directiv (IFD).

Rapporten adresseres til de nasjonale tilsynsmyndighetene og legger grunnlaget for integrering av bærekraftsrisikorelaterte vurderinger i tilsynsprosessen og dekker hovedelementene i SREP, herunder:
    (i) analyse av forretningsmodellen,
    (ii)vurdering av intern virksomhetsstyring og risikostyring, og
    (iii)vurdering av risiko

EBA understreker at proporsjonalitetsprinsippet bør følges, og at integreringen skal tilpasses både forretningsmodell, størrelse, organisering og art, omfang og kompleksitet i foretakets aktiviteter, samt vesentligheten i eksponeringen mot bærekraftsrisiko.

På bakgrunn av manglende data og metodikk anbefaler EBA at tilsynsmyndighetene skal følge en gradvis innføring hvor bærekraftsrisiko i strategi, styring og prosesser skal prioriteres, før man også inkluderer vurdering av risiko knyttet til kapital og likviditet. EBA forventer likevel at tilsynsmyndighetene løpende overvåker og støtter utvikling av data og metodikk på området.

→ Les mer

Spørsmål og svar fra ESAene om offentliggjøringsforordningen

Forordning (EU) 2019/2088 ('SFDR' eller 'offentliggjøringsforordningen') trådte i kraft i EU 10. mars 2021, og blant aktørene som er omfattet har det vært mye diskusjon rundt hvordan regelverket skal forstås. I juni 2022 publiserte de europeiske tilsynsmyndighetene (ESAene) første sett med avklaringer til offentliggjøringsforordningen. I november publiserte ESAene nye spørsmål og svar (Q&As) om offentliggjøringsforordningen.

I publikasjonen besvarer ESAene spørsmål knyttet til blant annet:

• Begreper: innhold og forståelse av begrepet «current value» i redegjørelsene for PAI (Principal Adverse Impact) og taksonomi-alignment, hvordan «all investments» skal tolkes og hvordan man skal behandle short-posisjoner for PAI og bærekraftsindikatorer.

• PAI-erklæringer: hvorvidt man skal redegjøre for hvor stor andel som er estimert og hvor stor andel som er beregnet basert på rapportert informasjon, beskrivelse av hvordan man skal måle og tolke en rekke indikatorer, hvorvidt man kan bruke retningslinjer fra OECD til å vurdere negative virkninger og hvorvidt man skal inkludere informasjon om produkter utenfor anvendelsesområdet til SFDR.

• Prekontraktuell og periodisk produktinformasjon: om man kan fjerne deler fra malene til prekontraktuell informasjon og periodiske rapporter om disse ikke er relevante for produktene, prinsipper for vurdering av styring, hvordan man etterlever artikkel 6 og anvendelsesområde for diskresjonære investeringsmandater.

• 'Multi-option'-produkter (MOPs): hvordan finansmarkedsdeltakere som tilbyr MOPs (UCITS og PRIIP) skal innhente informasjon fra andre finansmarkedsdeltakere, hvordan artikkel 22 skal tolkes med hensyn på hybride produkter og produkter med overskuddsdeling og hvordan produkter som bare delvis investerer i henhold til taksonomien skal klassifiseres.

• Taksonomi-alignment: hvilke beregninger som skal anvendes for finanskonsern, beregningsmetodikk for aktiviteter versus prosjekter som finansieres, hvorvidt man skal henvise til screeningkriteriene i offentliggjøringen av informasjonen og om man må benytte eksisterende data eller en framskrivning når man skal offentliggjøre informasjon knyttet til nye produkter.

• Finansmarkedsdeltakere som yter tjenester på 'excecution-only' basis: på hvilken måte SFDRs anvendelsesområde skal forstås for forsikringssformidlere og foretak som yter tjenester på 'excecution-only' basis. 

→ Les mer

Høring fra ESMA om retningslinjer for bruk av ESG- eller bærekraftrelaterte begreper i fondsnavn

Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) publiserte i november en høring om retningslinjer for bruk av ESG- eller bærekraftrelaterte begreper i fondsnavn. Bakgrunnen er at bærekraftige investeringer har fått økende interesse blant investormassen, og at valg av fondsnavn derfor har blitt et viktig markedsføringsverktøy.

For å forebygge misvisende fondsnavn som kan villede investorer, mener ESMA at bærekraftrelaterte begreper i fondsnavn bør gjenspeile et bærekraftig investeringsmandat og faktisk eksponering. De har derfor foreslått at det skal fastsettes:

• En kvantitativ grense på 80 % for bruk av ESG-relaterte ord

• En ytterligere grense på 50 % for å bruke «bærekraftig» eller andre bærekraftsrelaterte begreper alene, som en del av 80 %-grensen

• Minimumskriterier for investeringene i fond som bruker slike begreper i navnet (eksklusjonskriterier)

• Ytterligere hensyn for spesielle typer fond (indeks og «impact» fond)

Høringsfristen er 20. februar, og ESMA foreslår at retningslinjene skal gjelde tre måneder etter at disse er oversatt og publisert på ESMAs hjemmeside. I en overgangsperiode foreslår ESMA at fond som er lansert før retningslinjene trår i kraft har seks måneder på å etterleve disse.

→ Les mer



Få Finansregulatorisk oppdatering

Hver uke samler KPMG relevante nyheter for bank- og finanssektoren og sender deg en samlet oppdatering rett i innboksen.