EUs nye direktiv krever at bedrifter integrerer bærekraft på tvers av virksomheten

EUs nye bærekraftsrapporteringsdirektiv (CSRD) vil gjelde allerede for rapporteringen fra regnskapsåret 2024. CSRD er langt mer enn retningslinjer for rapportering – Direktivet krever at bedrifter integrerer bærekraft på tvers av virksomheten. 

Den ambisiøse tidslinjen gir begrenset tid til forberedelser. Derfor bør din virksomhet allerede nå forberede nødvendige grep og endringer i strategien. Hos KPMG står teamet i ESG Advisory klar til å bistå din bedrift med å navigere i dette nye og kompliserte landskapet.  

I disse dager er EUs nye forslag til direktiv om bærekraftsrapportering – Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) – det alle snakker om.  Og det er ikke uten grunn.  CSRD er det mest omfattende bærekraftsrapporteringsdirektivet EU noen gang har lagt frem.  

CSRD skal erstatte det gjeldende direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD) i Europa. Mens NFRD berører rundt 12 000 selskaper, vil CSRD omfatte mer enn 50 000 selskaper.

Det er lagt opp til en trinnvis innføring av direktivet i EU. Innfasing i norsk rett er ventet i å følge samme tidslinje. I Norge vil dette omfatte ca. 1700 norske virksomheter fra regnskapsåret 2025, med rapporteringsplikt i 2026. 

Siden den første rapporteringsfristen blir allerede for regnskapsåret 2024, har virksomheter kun en begrenset periode til å forberede seg på direktivet.  Å overholde CSRD vil være både tidkrevende og administrativt utfordrende, så det er viktig å begynne å iverksette tiltak allerede nå. 

For å kunne forberede etterlevelsen av direktivet må virksomheter forstå hvordan det vil påvirke forretningsstrategien og forretningsmodellen deres.

Nedenfor kan du lese KPMGs ekspertvurdering på fire områder du bør prioritere:

1. Begynn med dobbel vesentlighet

CSRDs viktigste innvirkning på virksomheters bærekraftsrapportering, sammenlignet med gjeldende lovgivning, er det obligatoriske kravet om å utvikle en vesentlighetsanalyse med en dobbel vesentlighetstilnærming.  

Dobbel vesentlighet handler både om hvordan bærekraftspørsmål påvirker virksomheten i form av risiko eller muligheter (Financial materiality) og hvordan virksomheten påvirker mennesker og miljø (Impact materiality). Utkastene til rapporteringsstandarder i CSRD tyder på at den doble vesentlighetsvurderingen mest sannsynlig vil dekke aktivitetene på hvert nivå i verdikjeden og vurderingen må ta innover seg innvirkninger på kort, mellomlang og lang sikt. 

Den doble vesentlighetsvurderingen er avgjørende for å utvikle en solid bærekraftsstrategi som faktisk gir resultater og best beskytter virksomheten mot bærekraftsrelaterte risikoer. For virksomheter hvor CSRD blir obligatorisk allerede fra regnskapsåret 2024, er det på høy tid å ta i bruk dobbel vesentlighetsvurdering som metodikk. 

2. Jobb integrert med bærekraft

CSRD krever at virksomheter beskriver hvordan de skal bidra til å nå bærekraftsmålene. Det er ikke nok å fokusere på miljø eller sosiale mål alene, virksomheten må ha strategier og ambisjoner for alle områder innen ESG. I tillegg må man beskrive hvordan man har jobbet med å sette mål, hvilke aktiviteter man jobber med for å nå målene samt hvilke KPIer virksomheten skal måle fremdrift på. Virksomhetsstyring er også et sentralt element i CSRD. Det betyr at virksomheten må beskrive hvilke prosesser, systemer og aktiviteter som gjennomføres for å følge opp og måle effekten av de bærekrafttiltakene virksomheten har satt i gang. 

3. Net-zero målsetninger, hensyn til natur og sirkularitet bør være sentrale fokusområder i bærekraftsstrategien

I tråd med miljøkravene i EUs taksonomi er klima, naturmangfold og sirkularitet sentrale tematikker i CSRD. Selv om vesentlighetprinsippet er sentralt i CSRD kommer virksomheter altså ikke utenom et økt fokus på E’en i ESG.  

Å sikre at strategi og forretningsmodell er rustet for en omstilling i tråd med 1,5 gradersmålet i Parisavtalen er kanskje det mest ambisiøse klimakravet i CSRD. Virksomheter som må rapportere i tråd med CSRD må legge frem en plan for avkarbonisering og forklare hvordan deres forretningsmodell og strategi er forenlig med målene i Parisavtalen og med målsettingen om å oppnå klimanøytralitet innen 2050. I tillegg til å ta hensyn til klimautslipp skal virksomheter i sin strategi og forretningsmodell ta hensyn til naturmangfold. Det handler om hvordan virksomheten påvirker natur eller jobber for å minimere inngrepet på naturen i sin forretningsvirksomhet.  

Sirkulærøkonomi er for mange virksomheter et nytt miljøtema som få foreløpig har jobbet aktivt med. Prinsippene i en sirkulær økonomi handler om å beholde verdien av produkter, materialer og ressurser lengst mulig i økonomien. Overgangen til en mer sirkulær økonomi og forretningsmodell er sentrale krav i CSRD. Det kan handle om økt fokus på gjenbruk og reduksjon av innsatsfaktorer både i egen verdikjede og i leverandørkjeden. Å starte med en nullpunktmåling på sirkularitet er et godt sted å starte for å finne ut hva som er lurt å ha fokus på og hvor i verdikjeden det gir mening å jobbe med sirkulær økonomi. En nullpunktmåling minner på mange måter om et klimaregnskap – men kartleggingen omfatter bruk av råvarer med mål om å holde et produkt lengst mulig i økonomien og sørge for at råvarer blir gjenvunnet på beste måte eller blir innsatsfaktor i nye produkter.  

4. Sikre kvalifiserte data og påliteligheten til datainnsamlingsprosessene

CSRD vil for første gang vedta et generelt EU-omfattende revisjonskrav med begrenset sikkerhet for den rapporterte ESG-informasjonen. Virksomheter vil bli pålagt å utføre due diligence-praksis og revisjoner på sin egen virksomhet og nedstrøms og oppstrøms i sin forsyningskjede. 

Til syvende og sist er ikke kvalifiserte data nok til å lykkes med å overholde CSRD – påliteligheten til datainnsamlingsprosessene er også nøkkelen. 

Å samle inn store mengder informasjon fra ulike forretningsenheter, leverandører og forretningspartnere er ikke en lett oppgave å ta på seg, men dette krever CSRD. Og det vil ikke være nok bare å presentere informasjonen i bærekraftsrapporten.  Alle bærekraftspåstander må støttes med pålitelige data og tydelig dokumentasjon på hvordan man har nådd frem til tallene. 

Den mest effektive måten å jobbe med og organisere big data på er å digitalisere og automatisere prosessen.  Å strømlinjeforme hele prosessen i en dedikert bærekraftsprogramvare vil spare verdifull tid og ressurser, sikre bedre innsikt og raskt gi tilgang til alle dataene på ett sted.  Dette er tiden for å si farvel til endeløse excel-filer og administrativ hodepine.  

CSRD krever i bunn og grunn en reell omstilling av bedriften, hvor bærekraft skal gjennomsyre hele forretningsstrategien og bli en integrert del av forretningsmodellen. Teamet i ESG Advisory hos KPMG står klart til å bistå din bedrift i det som blir et stort, men nødvendig og viktig strategisk løft.