Revidert statsbudsjettet 2022 Revidert statsbudsjettet 2022 Revidert statsbudsjettet 2022

Våre eksperter gir deg de viktigste oppdateringene fra revidert statsbudsjett 2022.

Skrevet av: Kjerstin Ongre

Det er lagt fram forslag om fullmakt fra Stortinget om å innføre tolltiltak mot Russland. De største varekategoriene det kan være aktuelt å innføre økte tollsatser for er aluminium, mineralolje, rapsolje (mesteparten til fôr), ammoniakk, fiskefôr og bildekk.

Et av grunnprinsippene i WTO er ordningen om bestevilkårsbehandling. Kort nevnt vil det si at når et  WTO-medlemsland får en handelsfordel – som f.eks. en lavere tollsats på en vare – skal de andre  medlemslandene etter hovedregelen få den samme fordelen. Både Norge og Russland er i dag medlemmer av WTO.

På grunn av krigen i Ukraina har EU og G7-landa sagt at de ikke anser seg forpliktet til å gi Russland bestevilkårsbehandling. Land som USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand har økt tollsatsene overfor Russland. EU har pr. dato ikke økt sine tollsatser for varer fra Russland.

Stortinget kan vedta økte tollsatser overfor Russland, men Regjeringen har i revidert budsjett (Prop. 114 LS (2021-2022) vist til slike tiltak kan ta noe tid. Finansdepartementet foreslår derfor at Kongen i statsråd får fullmakt til å innføre tolltiltak i forskrift. Da kan Norge følge opp med nødvendige endringer, enten på eget initiativ eller også i lys av hva andre land vil innføre av tiltak på tollområdet. Departementet foreslår at fullmakten skal fremstå som en endring av § 6 i stortingsvedtaket om toll for 2022:

    § 6 Tolltiltak i krigstid eller ved annen internasjonal krisesituasjon

    Kongen i statsråd kan iverksette tolltiltak overfor ett eller flere land dersom vilkårene i     sikkerhetsunntaksbestemmelsen i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 (GATT 1994)     artikkel XXI er oppfylt.

Det kan være aktuelt å øke tollsatsene på russiske varer. I 2021 importerte Norge varer fra Russland for ca. 22 mrd. kroner. De største varekategoriene er aluminium, mineralolje, rapsolje (mesteparten til fôr), ammoniakk, fiskefôr og bildekk. Det kan derfor være mest aktuelt å øke tollsatsene på disse varene.

Hvis det skal innføres tollsatser for nevnte russiske varer, må Tolletaten endre sine IT-system. Etaten har derfor varslet at det kan ta noe tid fra Kongen i statsråd vedtak ev. tiltak til de kan iverksettes. 

Skrevet av: Hans Martin Asheim og Oddgeir Kjørsvik

Bakgrunn

Elbiler nyter i dag godt av en rekke fordeler,  som redusert bomavgift og parkering. Fordelene ble innført for å gjøre det mer attraktivt å velge elbil fremfor biler med fossilmotor. Den viktigste økonomiske fordelen for elbiler er fritak for MVA ved kjøp. Regjeringen foreslo i Hurdalserklæringen å begrense dette fritaket, i praksis ved en form for bunnfradrag, hvor de første kr 600 000 av salgssummer blir avgiftsfri, mens det beregnes 25% MVA på det overskytende. 

I revidert statsbudsjett foreslås det nå endringer. Finansdepartementet mener imidlertid at løsningen med bunnfradrag vil være teknisk utfordrende, og komplisere systemet. I tillegg fremstår det som om departementet er bekymret for at det skal komme krav om tilsvarende bunnfradrag på andre områder.

Dagens forslag

Regjeringen foreslår at det skal innføres MVA på elbiler fra 1. januar 2023, på hele kjøpesummen. Samtidig innføres en støtteordning, administrert av Enova, hvor Staten yter tilskudd til den enkelte bil. Tilskuddet skal være på 20 % av kjøpesummen, oppad begrenset til kr 125 000.

Den økonomiske effekten av dette vil være som om elbiler hadde hatt et bunnfradrag i MVA-beregningen på kr 500 000. Biler som i dag koster under kr 500 000 vil altså få kompensert MVA-belastningen fullt ut gjennom dette tilskuddet. Biler som i dag koster over kr 500 000 vil derimot få økt totalbelastning, og dermed ut-pris.

I tillegg til at Regjeringen anser dette som en mindre komplisert løsning enn et rent bunnfradrag, anses forslaget og for å ha den fordel at det kan gradvis trappes ned, slik at støttenivået kan holdes på et hensiktsmessig nivå.

Den nye ordningen må godkjennes av ESA, Regjerningen vil initiere godkjenningsprosess raskt, slik at ordningen kan innføres som planlagt ved årsskiftet. Regjeringen vil videre vurdere om den nye ordningen og gjør det nødvendig med justering av regelverket knyttet til leasing.

KPMGs syn

Det har vært klart i flere år at elbilfordelene er midlertidige. Fordelene ble innført for å gjøre det enklere for elektriske biler å få innpass på markedet. Fordelene har åpenbart hatt en effekt, ettersom Norge i dag er det landet i verden med desidert størst andel elbiler. Over 80 % av nye biler i 2021 var helt eller delvis batteridrevet.

Både omfanget og nivået på disse fordelene må tilpasses behovet, og må hele tiden avklares med ESA. De siste årene har fordelene blitt skalert ned, og med tanke på salgstall de siste årene lå det i kortene at også avgiftsfritaket ville blir revurdert.

Det til side, den foreslåtte løsningen fremstår som unødvendig komplisert. Innledningsvis følger vi ikke Regjeringens syn om at et bunnfradrag vil innebære tekniske utfordringer, eller være administrativt krevende. En betydelig del av næringslivet håndterer allerede leveranser som omfatter både avgiftspliktige, fritatte og unntatte elementer, uten at dette medfører merkbare problemer. En løsning hvor prisen på en elbil deles i et fritatt og et avgiftspliktig element vil ikke være noe stor endring fra situasjonen i dag.

I den grad dette anses som krevende må det også vurderes opp mot forventede administrasjonskostnader for det skisserte støttesystemet. En løsning hvor støtte utbetales i ettertid vil og, avhengig av hvor fort utbetaling skjer, kunne ha innvirkning på bransjens likviditet.

Forslaget tar heller ikke opp hvordan returer skal håndteres. For det tilfelle at en bil returneres etter reklamasjon skal formodentlig utbetalt støtte reverseres. Selv om utgangspunktet bør være at støttemottaker selv tar initiativ til dette, er det grunn til å tro at det her vil være et kontrollbehov.

Når det gjelder argumentet om at en slik støtteordning vil være enklere å justere over tid slik at man treffer riktig nivå, er vårt syn at ved å velge bunnfradrag vil man oppnå nøyaktig samme effekt ved å justere fradraget etter behov.

Som nevnt innledningsvis er det ingen overraskelse at det kommer endringer i avgiftsregimet for elektriske biler. Vi ser imidlertid ikke at den foreslåtte tilskuddsordningen fremstår som spesielt enklere eller mindre ressurskrevende enn modellen med bunnfradrag, som har vært en del av diskusjonen i flere år. 

Regjeringen varsler at de vil komme tilbake med mer utfyllende informasjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, forhåpentligvis adresseres våre betenkeligheter her.  

Skrevet av: Regine Mo, Trond Thorvaldsen og Per Daniel Nyberg

I revidert nasjonalbudsjett for 2022 fremgår det at regjeringen vil sende på høring et lovforslag som skal forhindre de uheldige konsekvensene av en nylig avsagt lagmannsrettsdom som gjaldt eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer.

Borgarting lagmannsrett avsa 11. oktober 2021 en dom som innebærer at det skal skrives ut eiendomsskatt på grunnen under kraftlinjer, der skatten vil ilegges hver enkelt grunneier. Dommen ble anket av kommunene, men Høyesterett avviste anken og dommen er nå rettskraftig.

Finansdepartementet har uttalt at avgjørelsen vil medføre problemer for flere kommuner som nå må endre sin praksis for eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer. I tillegg påpekes det at det ikke er riktig at skattebyrden skal overføres til personer som tilfeldigvis eier en bolig eller eiendom som ligger på grunn der det er satt opp kraftlinjer. Regjeringen ønsker å avverge de uheldige konsekvenser dommen vil ha for privatpersoner og kommunene, og tar sikte på å sende et lovforslag på høring i løpet av 2022.