COP26: Dette er hovedpunktene i klimaavtalen COP26: Dette er hovedpunktene i klimaavtalen COP26: Dette er hovedpunktene i klimaavtalen

Forfatter: Matthew Smith

Denne helgen kom partene i FNs klimakonferanse i Glasgow til enighet om en avtale. Sluttdokumentet satt langt inne, og var lenge gjenstand for endringsforslag og intense forhandlinger på overtid. Her er de fire viktigste punktene i avtalen:

Målet på å begrense globale oppvarming til 1,5 grader ligger fortsatt til grunn for arbeidet med å stanse klimaendringene. Dette er et viktig punkt fordi det synliggjøre at verdens land må sette mer ambisiøse klimamål.

Når hvert enkelt lands klimamål slås sammen er verden dessverre fortsatt på vei mot 2,4 graders oppvarming. Derfor må målene kollektivt strammes inn, og det fort.

Parisavtalen forplikter alle land til å oppdatere sine klimamål hvert femte år. I den nye avtalen fra COP26 oppfordres derimot alle land til å styrke sine nasjonal klimamål allerede innen utgangen av 2022, og landene inviteres tilbake i 2023 for en global gjennomgang av målene.

For første gang er fossilt brennstoff generelt, og kull spesielt, omtalt direkte i en sluttavtale fra ett COP-møte.

Avtalen sier at ineffektiv finansiering og subsidier knyttet til fossilt brennstoff skal fases ut og at bruk av kullkraft uten tilhørende CO2 fangst skal fases ned.

Det siste ordet i setningen var gjenstand for forhandlinger helt til det siste. Blant andre India mente at man skulle fase «ned» og ikke fase «ut», og fikk til slutt medhold for sitt synspunkt.

Avstanden mellom utviklede og utviklingsland har tradisjonelt vært stor på COP-møtene.

Utviklingslandene har lenge ment at utviklede land har ett stort moralsk ansvar for både å redusere sine utslipp, i tillegg til å bidra til at utviklingsland kan oppleve fremskritt uten å ty til storstilt ekspansjon av fossilt basert energi.

I tillegg er bistand til klimatilpasning ekstremt viktig for utviklingslandene ettersom de vil være blant de første som virkelig merker mange av de største effektene av klimaendringene.

I klimaavtalen fra COP26 er finansiering av klimatilpasning høyt prioritert. Utviklede land oppfordres til kollektivt å doble sine bidrag til klimatilpasning i utviklingsland. I tillegg ble det enighet om en bilateral marked for kvotehandel som to enkeltland kan bruke for å oppnå sine forpliktelser under avtalen.

Utenfor selve avtaleteksten er kanskje en av de viktigste fremskritt fra COP26 at stats- og regjeringssjefer fra mer enn 100 land har lovet å stanse ødeleggelsene av regnskogene innen 2030.

Disse landene har mer enn 85 prosent av verdens skoger innenfor sine landegrenser, og 12 av landene lover å bidra med mer enn 100 milliarder kroner de neste åtte årene. Å bevare naturens evne til å ta CO2 ut av atmosfæren og binde den opp er helt sentralt hvis vi skal begrense oppvarmingen til 1,5 grader. 

Om klimaavtalen er god eller dårlig kommer an på hvem man snakker med. De fleste kommentatorer ser fremskritt på en rekke punkter, mens aktivisten Greta Thunberg sier at avtalen er bare mer «bla bla bla». Selv om avtalen ikke redder klimaet i seg selv, er det stort potensial her hvis landene følger opp det de har lovet.

Måten de forskjellige landene velger for å følge opp egne mål vil ha sterke ringvirkninger for næringslivet. For norsk næringsliv vil dette bety både innstramninger og nye muligheter.

COP26 har bekreftet og forsterket en trend vi har sett lenge — Klimaendringene presser nå alle land til å sette mer ambisiøse mål, og innføre sterkere klimalovgivning. Norsk næringsliv bør nå posisjonere seg nå for at overgangen til et lavutslippssamfunn kan komme fortere enn det man tidligere har regnet med.