Forskriften om forenklet IFRS har ikke blitt oppdatert siden 2014, med unntak av noe arbeid i slutten av 2018, 2019 og 2020 vedrørende IFRS 16. IFRS er i stadig utvikling, og uten oppdatering av forskriften blir den vanskeligere tilgjengelig enn det den allerede er.

Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet nå foreslått en ny forskrift. 

Grunnen til at det er foreslått en ny forskrift er at endringene har et vesentlig omfang. I tillegg materielle endringer har det vært behov for å revidere store deler av forskriftsteksten på grunn av endringer i IFRS. Det er også vært behov for å omnummerere paragrafene i deler av forskriften. Finanstilsynets mente derfor at en ny forskrift vil være mer tilgjengelig for brukerne.

Per september 2021 er endringene foreløpig ikke vedtatt. Finanstilsynet har imidlertid foreslått at forskriften gjøres gjeldende for regnskapsår som begynner 1. januar 2022 eller senere, men med mulighet for tidlig anvendelse av forskriften i regnskapsåret 2021. Den nye forskriften forventes derfor å bli vedtatt før årsslutt.

Forslag til materielle endringer i forskriften

Finanstilsynet har foreslått følgende materielle endringer i den nye forskriften:

• Unntak fra IFRS 16 Leieavtaler for konserninterne leieavtaler for leietaker.
• Unntaket fra å benytte virkelig verdi-opsjonen når betingelsene er oppfylt i overliggende konsernselskap er foreslått opphevet.
•  Krav til noteopplysninger etter IFRS 3 Virksomhetssammenslutning er foreslått opphevet.
•  Krav til noteopplysninger etter IFRS 7 om sikring er foreslått unntatt.
• Krav til noteopplysninger som følge av fortolkninger godkjent av International Accounting Standards Board er foreslått opphevet.

 

 

KPMG har avgitt høringssvar til Finanstilsynets forslag.

Vi er enige i at det er nødvendig med en oppdatering av forskriften, men som følge av manglende oppdatering siden 2014 mener vi at Finansdepartementet bør etablere en ordning med årlig vurdering av om det er nødvendig med oppdatering av forskriften.

Når det gjelder selve forslaget støtter vi i all hovedsak endringene og oppdateringene i forskriften, men har gitt enkelte innspill.

I. Konserninterne avtaler og transaksjoner

IFRS 16 om leieavtaler trådte i kraft 1. januar 2019. Standarden krever at leietaker skal regnskapsføre alle leieavtaler i balansen, med unntak fra leieavtaler med lav verdi og korte leieavtaler. KPMG støtter Finanstilsynets forslag om å innføre et frivillig unntak fra IFRS 16 for konserninterne leiekontrakter for leietaker, men mener samtidig at det bør gis tilsvarende unntak for utleier.

Finanstilsynets forslag innebærer en valgadgang for leietaker til å benytte NRS 14 Leieavtaler i selskapsregnskapet. I konsernregnskapet vil konserninterne leieavtaler bli eliminert. Vi har spilt inn at vi mener at unntakene for konserninterne avtaler også bør gjelde for eventuelle underkonsernregnskap, ikke bare selskapsregnskapet.

I tillegg til unntaket for konserninterne leieavtaler, mener KPMG at det bør gis unntak for konserninterne garantikontrakter. Det fremgår av høringsbrevet at Finanstilsynet har vurdert et slikt unntak, men uten at dette er foreslått. Begrunnelsen for ikke å innføre et unntak for konserninterne garantikontrakter er ikke særlig overbevisende.

KPMG mener at ressursbruken ved å verdsette og regnskapsføre slike garantikontrakter overstiger nytten for regnskapsbrukerne. Vi ser heller ikke begrunnelsen for ikke å innføre et unntak for konserninterne garantikontrakter i forhold til unntak fra andre krav i IFRS 9 for konserninterne avtaler og transaksjoner. I høringsnotatet pekes det på at et unntak kan få effekt for utbytteutbetalinger. Vi mener at dette neppe vil gi utslag av betydning.

 

II. Virkelig verdi-opsjonen

Gjeldende forskrift har unntak fra bestemmelsene i IFRS 9 (angitt IAS 39 i forskriften, men er ikke oppdatert) vedrørende virkelig verdi-opsjonen. Virkelig verdi-opsjonen er muligheten til å øremerke henholdsvis en finansiell eiendel eller finansiell forpliktelse til virkelig verdi over resultatet (IFRS 9.4.1.5 / IFRS 9.4.2.2). For å bruke virkelig verdi-opsjonen etter IFRS må kriteriene være oppfylt på selskapsnivå.

Unntaket i den gjeldende forskriften innebærer at virkelig verdi-opsjonen kan vurderes på konsernnivå, forutsatt at betingelsene for virkelig verdi-opsjonen er tilfredsstilt i et overliggende konsernselskap. KPMG støtter Finanstilsynets forslag om å fjerne dette unntaket.

Det gjeldende unntaket har for eksempel gitt datterselskap mulighet til å regnskapsføre en finansiell forpliktelse til virkelig verdi i selskapsregnskapet, dersom denne forpliktelsen risikomessig ble styrt sammen med en eiendelsportefølje målt til virkelig verdi i morselskapet. Dersom unntaket fjernes vil den nevnte regnskapsmessige løsningen i datterselskapet forutsette at også eiendelsporteføljen ligger i datterselskapet, tilsvarende som etter IFRS.

 

III. Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet

Det følger av gjeldende forskrift at IFRS 5 kan fravikes i selskapsregnskapet, men slik at anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet istedenfor må innregnes og måles etter prinsippene i IAS 16.

I forslag til ny forskrift er det presisert at Presentasjon og noteopplysninger skal følge regnskapsloven og NRS 12 Avvikling og avhendelse.

KPMG har ingen kommentarer til denne presiseringen, men vi mener at referansen til IAS 16 er uklar og kan være upresis. Grunnen til dette er at anleggsmidler etter regnskapsloven og avviklet virksomhet omfatter mer enn varige driftsmidler. Også her mener vi at unntaket bør gjøres gjeldende for underkonsernregnskapet.

 

IV. Utbytte og konsernbidrag

Et svært sentralt unntak i forenklet IFRS er muligheten til å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag i samsvar med god regnskapsskikk. Dette muliggjør det som omtales som gjennomgående utbytte. Det vil si at utbytte og konsernbidrag kan reflekteres i regnskapet i avsetningsåret, altså året før det formelt vedtas av generalforsamlingen i de ulike konsernselskapene. Dette unntaket videreføres i den nye forskriften.

I forslaget til ny forskrift er det tatt inn at skattekonsekvenser av avsatt konsernbidrag skal regnskapsføres i samme periode som konsernbidraget innregnes som forpliktelse. I følge Finanstilsynet representerer ikke dette en realitetsendring, men en klargjøring.

I vårt høringssvar har vi gitt uttrykk for at vi mener det er uklart hvorfor skatteeffekten av mottatt konsernbidrag ikke er foreslått regulert på tilsvarende måte som avgitt konsernbidrag. Vi mener at skatteeffekten av mottatt konsernbidrag bør innregnes i samme periode som fordringen.

Når det er sagt er det større behov for klargjøringen i forbindelse med avgitt konsernbidrag på grunn av IAS 12.57A. Denne bestemmelsen gjelder også under forenklet IFRS, og gjelder kun ved utdelinger. Det følger av bestemmelsen at dersom et avgitt konsernbidrag deles ut fra opptjente resultater, så skal skattekonsekvensene av dette konsernbidraget reflekteres i skattekostnaden (i resultatregnskapet) i samme periode som forpliktelsen er innregnet. Etter IFRS vil det si i vedtaksåret. Når et foretak velger å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag i samsvar med god regnskapsskikk, fjerner den foreslåtte klargjøringen eventuell tvil. Konsernbidraget skal da reflekteres i skattekostnaden i avsetningsåret, ikke i vedtaksåret.

 

V.  Resultat per aksje

Som følge av at det har vært uklart for brukerne av forskriften har Finanstilsynet foreslått å ta inn at IAS 33 om resultat per aksje kun gjelder for foretak som er innenfor virkeområdet til denne standarden.

Vi har ingen kommentarer til dette, men dersom dette ikke hadde vært angitt som et krav i forskriften § 4-2 nr. 7 (gjeldende forskrift § 4-2 nr. 8) ville foretak som bruker forenklet IFRS, ikke hatt plikt til å gi opplysninger om resultat per aksje. I vårt høringssvar stiller vi derfor spørsmål om hvorfor det er krav i forskriften om å gi opplysninger om resultat per aksje.

Til sammenligning vil et selskap som har aksjer opptatt til handel på for eksempel Euronext Growth, og som utarbeider regnskaper etter regnskapsloven og god regnskapsskikk (NGAAP), ikke ha krav om å gi opplysninger om resultat per aksje. Vi mener det derfor er uklart hvorfor det da skal være et krav for et selskap som bruker forenklet IFRS.

Vi mener det kan være gode grunner for at selskaper med verdipapirer som omsettes i et offentlig marked bør gi opplysninger om resultat per aksje. Vi mener i så fall at dette bør skje gjennom regulering i regnskapsloven for alle som avlegger regnskapet i henhold til NGAAP, og ikke bare for de som bruker forenklet IFRS. Inntil det eventuelt skjer, mener KPMG at kravet i forskriften § 4-2 nr. 7 bør oppheves.