Ny frihandelsavtale med Storbritannia Ny frihandelsavtale med Storbritannia Ny frihandelsavtale med Storbritannia

Avtalen er ennå ikke undertegnet, men forventes å bli undertegnet i løpet av juli 2021.  Hele utkastet er omfattende og inkluderer 30 vedlegg og protokoller som inngår som en integrert del av frihandelsavtalen. Bestemmelse om opprinnelsesregler og tilhørende listeregler fremstår fortsatt som den største delen av avtaleutkastet.

Utkastet ble lagt frem av Regjeringen 4. juni 2021 i Prop. 210 S (2020-2021) til Stortinget som et forslag til stortingsvedtak.  Bortsett fra EØS-avtalen, er dette den mest omfattende frihandelsavtalen Norge inngår.

Utkastet til avtale mellom Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia omfatter handel med:

• varer og opprinnelsesregler,
• handelsfasilitering, tekniske handelshindre, veterinære og plantesanitære tiltak,
• handelstiltak, investeringer og handel med tjenester,
• offentlige anskaffelser,
• subsidie, anti-dumping og konkurranse,
• immaterielle rettigheter, digital handel, telekommunikasjon, personbevegelser og  
• yrkesgodkjenning,
• handel og bærekraftig utvikling, små og mellomstore bedrifter (SMB),
• god regelverkspraksis, institusjonelle bestemmelser og tvisteløsninger

Nedenfor gis det informasjon om handel med varer, toll og opprinnelsesregler og enkelte ikke-tollmessige barrierer av denne omfattende avtalen.

Storbritannia er Norges viktigste handelspartner etter EU/EØS-landene med en eksportverdi på nærmere 135 milliarder kroner og som utgjør omtrent 22 % av all eksport fra Norge i 2020.  Regjeringen viser til at en viktig prioritering for å få avtalen på plass har vært at norske bedrifter skal ha minst like god tilgang til det britiske markedet som hva EUs bedrifter har gjennom avtalen mellom Storbritannia og EU. 

Avtalen sikrer fortsatt tollfrihet for industrivarer. De aller viktigste eksportvarene fra Norge er olje og gass samt sjømat, metaller og maskiner. De viktigste importvarene fra Storbritannia er maskindeler, biler, mineralolje, medisiner og flymotorer. Avtalen sikrer også at tollsatser og tollfrie kvoter for norsk eksportører i sjømatnæring får samme tilgang som før Storbritannia forlot EU.

Sentralt er også bestemmelser basert på prinsippet om at skip fra avtalepartene kan utføre internasjonale skipsfartstjenester uten restriksjoner. Avtalen har bestemmelser om at skip fra den annen part har ikke-diskriminerende adgang til blant annet havn og havnetjenester og på samme vilkår som landets egne skip. 

Bestemmelsene om opprinnelsesregler, inkludert tilhørende administrativt samarbeid om kontroll av opprinnelsesbevis mv. og transportregler, er nedfelt i en egen protokoll til avtalen.

Opprinnelsesreglene avgrenser de fordeler som frihandelsavtalen gir til bare å gjelde varer som har tilstrekkelig tilknytning til avtalepartene. Opprinnelsesreglene presiserer kravene som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå opprinnelsesstatus.

Det er opplyst at vil avtalen gi mer liberale opprinnelsesregler enn i dag (Broavtalen), og dermed blir det også lettere å få tollfritak ved utførsel til Storbritannia. Etter avtalen gjelder følgende alternative vilkår for at en vare oppnår opprinnelsesstatus:

1) at produktet anses som fremstilt i sin helhet i en av avtalepartene i henhold til opprinnelsesprotokollens artikkel 3,

2) at produktet, i samsvar med bestemmelsene i de spesifikke listereglene nevnt til protokollen, anses for tilstrekkelig bearbeidet, og

3) at produktet tilfredsstiller bestemmelsene om kumulasjon med materialer fra en annen avtalepart eller en tredjepart som importør- og eksportørlandet har enfrihandelsavtale med.

Det er også inntatt en bestemmelse over hvilke enkle former for bearbeiding eller foredling utført på ikke-opprinnelsesmaterialer som ikke anses som tilstrekkelig for at produktet kan anses som opprinnelsesprodukt.

Sentralt er også at det kommer på plass produktspesifikke regler, som tilsvarer reglene for den reviderte Regionalkonvensjon om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet (PEM - også kalt Opprinnelseskonvensjonen som på sikt vil erstatte opprinnelsesprotokollen i frihandelsavtalene).

I bestemmelsen om territorialitetsprinsippet er det, som et unntak fra kravet om at all produksjon må skje hos avtalepartene, gitt åpning for å benytte såkalt "utenlands bearbeiding" ved fremstilling av varer som skal eksporteres som opprinnelsesprodukter under denne avtalen. Den tillatte verditilførsel er satt til 10 % av ferdigvarens EXW-pris (pris ut av fabrikk).

Bestemmelsene om direkte transport av varer mellom avtalepartene er gjort mer fleksibel enn i tidligere avtaler, ved at man tillater mellomlagring og oppsplitting av forsendelser i tredjeland så lenge det kan godtgjøres at varene ikke har blitt endret.

Som dokumentasjon for varens opprinnelse skal eksportører kun benytte opprinnelseserklæring, som kan sendes elektronisk mellom eksportør og importør. Vær oppmerksom på at det tradisjonelle varesertifikatet EUR.1 og EUR-MED ikke skal benyttes. 

Avtaleutkastet inneholder regler om åpenhet hvor partene blant annet forplikter seg til å kunngjøre eller på annen måte gjøre nye, nasjonale lover, forskrifter, rettsavgjørelser og forvaltningsavgjørelser som kan påvirke samarbeidet under frihandelsavtalen, offentlig tilgjengelig (handelsfasiliteter). Dette vil gi norske vare- og tjenestetilbydere bedre anledning til å få oversikt over gjeldende rammebetingelser for samhandlingen med Storbritannia, samt skape større forutsigbarhet for deres virksomhet. På denne måten vil det også være lettere å kontrollere at partene oppfyller sine forpliktelser etter avtalen.

Avtaleutkastet sikrer at Norge får de samme vilkårene som EU på regulatoriske områder som tekniske handelshindre (TBT). Bestemmelsene omfatter regler om utarbeidelse, vedtakelse og anvendelse av alle standarder, tekniske forskrifter og samsvarsvurderingsprosedyrer, som kan påvirke handel med varer mellom partene. Sentralt er at avtalen bl.a. sikrer at norske legemiddelprodusenter behandles likt som produsenter i EU.

Avtaleutkastet inneholder antidumpingtiltak, utjevningsavgifter og beskyttelsestiltak. Dette er tiltak landet som importerer en vare innfører, og er ofte i form av ekstra tollsats på den aktuelle varen. Antidumpingtiltak innføres for å motvirke salg til lavere priser på eksportmarkedet enn hjemmemarkedet og dersom salget påfører skade på konkurrerende industri i importlandet. Utjevningstiltak kan innføres mot skadevoldende subsidier. Et land kan treffe beskyttelsestiltak dersom det blir en importøkning som følge av en uforutsett situasjon og importøkningen medfører alvorlig skade på innenlandsindustri. Avtalen viser til partenes WTO-forpliktelser, men går på enkelte områder lenger.

Som følge av at Storbritannia går ut av EUs indre marked, vil det bli innført krav om veterinær grensekontroll fra 1. januar 2022 (Veterinære- og plantesanitære regler - SPS). Krav om helsesertifikater innføres fra 1. oktober 2021. Det vil i praksis si at partene behandler hverandre som tredjelandsparter og sammenlignet med veterinæravtalen Norge har med EU-landene er dette en klar innstramning. Det er enighet om at den norske eksporten skal få like gode vilkår som eksport fra EU.

I proposisjonen er det vist til at partene bekrefter sine forpliktelser til å effektivt gjennomføre og etterleve multilaterale miljøavtaler som de er parter i. Beskyttelse av miljøet bør være integrert i politikkutforming, og føre-var-tilnærmingen, forebyggende tiltak og forurenser-betaler-prinsippet skal legges til grunn. Partene bekrefter at handels- og miljøtiltak skal være gjensidig støttende. Videre forplikter partene seg til å konsultere og samarbeide, der det er hensiktsmessig, om gjensidige miljøspørsmål relatert til multilaterale miljøavtaler samt om handelsrelaterte spørsmål.